Terningkast én

NRK har vist høydepunktene fra politiets grøsserfilm fra Plata.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA SKJER MED

bildene og filmene som alle overvåkingskameraene tar? Det vet ingen med sikkerhet. I hele landet har vi montert flere tusen kameraer på offentlig sted. I og rundt Oslo Sentralstasjon har vi 500 kameraer i sving. Seks tilhører politiet. Og denne uka fikk vi et slags svar på spørsmålet om hvor filmene tar veien og hva de kan brukes til - etterpå. Noen havner nemlig i NRK. For eksempel i «Redaksjon EN» hos Viggo Johansen, som takket ja til å vise politiets skrekkvideo, en redigert versjon av livet på Plata. Filmen er satt sammen av de «høydepunktene» der nedkjørte narkomane intetanende spiller seg selv, uten at politiet har anonymisert dem tilstrekkelig og slik unngått at de blir gjenkjent av familie og venner som kanskje ikke kjenner rusproblemet deres. Filmen, som politiet plasserte i NRK, inngår strategisk i kommunens og politiets opprydningsaksjon for å fjerne brukerne og omsetningen av narkotika på Plata. Av dette kan vi slutte at narkomane som ferdes på offentlig sted, har langt dårligere personvern enn andre mennesker.

FOR DET ANDRE

kan vi begynne å lure på om dårlig sladdete bilder av deg og meg i taxikøen, i taxiene, butikken eller hvor det nå er myndighetene har gitt sin tillatelse til at noen setter opp et kamera, også kan redigeres sammen til bruk i NRK neste gang myndigheter har bruk for å legitimere politikken sin. Husk, bildene finnes trolig fortsatt i arkivene hos dem som eier kameraene. Det skal jeg imidlertid la ligge. Mitt ærend er å peke på hvor lett folk flest åpenbart aksepterer brist på personvernet når personene tilhører samfunnets mest utstøtte, og hensikten er antatt god, nemlig å hindre nyrekruttering til narkotikamiljøet og begrense bruk og omsetning av ulovlige rusmidler. Nå er riktignok politiet anmeldt av både Erling Folkvord fra RV og en mann som ble vist i filmen uten å være anonymisert. Mitt poeng er at forutsetningen for opprenskningen på Plata hviler på at politiet og byrådet lykkes i å demonisere dem som skal renskes bort som farlige og truende for omgivelsene.

DET ER EN GAMMEL ØVELSE

å definere brysomme grupper ut av fellesskapet og rettighetene som gjelder her. Løsgjengerloven av 1900 gjorde det straffbart å være beruset på offentlig sted, uten arbeid og bolig. Følgelig førte loven til at arbeidsløse alkoholikere uten fast bolig måtte sone i tvangsarbeidsleirer som Opstad på Jæren og på kuranstalter. Løsgjengerloven var en skammelig klasselov som rammet de fattigste og som delvis ble avskaffet på 70-tallet, med innsats fra «løsgjengerne» selv, som til slutt mobiliserte politisk med krav om bolig og sosial innsats fra det offentlige. I dag setter løsgjengerloven fortsatt forbud mot tigging, lenge en hvilende paragraf som straffelovkommisjonen nå har foreslått å oppheve. I dag ser vi at kampen mot tiggerne også inngår i opprydningen på Plata.

POLITIET OG BYRÅDETS

innsats i Oslo er tilsynelatende rettet mot nyrekruttering og den synlige og ulovlige omsetningen av narkotika. Byråd for velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo, erkjenner riktignok i tråd med moderne rusomsorg at oppgaven hennes også er å redde liv og redusere skadene hos rusmisbrukerne. Selv om rusfrihet hele tida har vært det fremste målet for myndighetene, er det nå omsider gjennomslag for at rusmisbrukerne ikke bare skal straffes med fengsel eller rehabiliteres med eller uten tvang. De er blitt utstyrt med rettigheter og overført til helsemyndighetene som konsekvens av høye overdosetall og ikke minst offentlig innsyn i helsetilstanden blant narkomane, som er den dårligste i befolkningen. I praksis handler hjelpen om lavterskeltilbud på gateplan for å gjøre det mulig for narkomane å leve brukbart med sitt rusproblem. Den erkjennelsen er viktig og står i grell kontrast til utrenskningene på Plata. Det er i denne sammenheng vi skal se politimester Anstein Gjengedals overvåkingsvideo da den ble offentliggjort i NRK og avslørte identiteten til folk som ikke visste de var fotografert engang. Det kunne han ikke gjort mot andre enn narkomane løsgjengere. Da ville vi nemlig ha protestert.