SØKER NY TILLIT Ordfører Geir Waage og rådmann Jan Reitehaug i Rana, ordfører Karen Margrethe Kuvaas, ordfører Petter Steen jr.i  Haugesund Petter Steen jr. (midten), f.v. ordfører i Rana Geir Waage, rådmann Jan Reitehaug i Rana, rådmann Hildegun Staurseth og ordfører Kåre Olav Svarstad i  Bremanger  før møte med kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa da Terra-krisen blåste som verst for dem. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
SØKER NY TILLIT Ordfører Geir Waage og rådmann Jan Reitehaug i Rana, ordfører Karen Margrethe Kuvaas, ordfører Petter Steen jr.i Haugesund Petter Steen jr. (midten), f.v. ordfører i Rana Geir Waage, rådmann Jan Reitehaug i Rana, rådmann Hildegun Staurseth og ordfører Kåre Olav Svarstad i Bremanger før møte med kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa da Terra-krisen blåste som verst for dem. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Terra-ordførere søker gjenvalg

Ordførerne i seks av de åtte kommunene som kan tape over én milliard kroner på sine tvilsomme investeringer gjennom Terra Securities, søker gjenvalg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesmennene i Rogaland, Vest-Agder og Nordland har tidligere konkludert med at de såkalte Terra-kommunene brøt loven med sine kompliserte og risikofylte investeringer.

Innbyggerne i de åtte kommunene har og vil måtte betale dyrt for de feilslåtte investeringene i form av reduserte tjenestetilbud. I seks av kommunene stiller ordførerne likevel til gjenvalg, skriver Dagens Næringsliv.

- Ja, vi håper på fornyet tillit, sier Høyre-ordførere Petter Steen jr. i Haugesund.

Ap-ordførerne i Kvinesdal, Hattfjelldal, Hemnes, Vik, og Rana søker også gjenvalg.

Partikollegaene i Narvik og Bremanger takker derimot for seg. Begge understreker imidlertid at dette ikke skyldes Terra-saken.

- Nei, det var ikke Terra. Jeg har vært i lokalpolitikken i 16 år. Jeg fraba meg gjenvalg forrige periode også, men ble overtalt, sier ordfører Kåre Olav Svarstad i Bremanger.

Bremanger har siden 2001 lånt med garanti i kommende kraftinntekter og plassert penger i obligasjoner og derivater. Tapet kan bli på 90 millioner kroner, noe som nesten tilsvarer et halvt driftsbudsjett i kommunen. .

(NTB)