Terror i Moskva

Mens befolkningen i Washington lever i frykt for å bli snikskytterens neste offer, risikerer folk i Moskva å havne som gisler en vanlig teaterkveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NESTEN PÅ DAGEN for 13 år siden falt Berlinmuren. Den kalde krigen var definitivt over, og på begge sider av den tidligere fronten så man fram til et liv i fred og uten frykt. Slik ble det ikke. En ukjent snikskytter har drept ti mennesker i og omkring Washington. I Moskva har tsjetsjenske terrorister tatt omkring 700 gisler i et av byens teatre. Vi vet ikke om morderen i Washington ser sin udåd i sammenheng med internasjonal terrorisme eller om han «bare» er morder. Truslene mot gislene i Moskva har klar sammenheng med Russlands krig i Tsjetsjenia og det som kalles den internasjonale krigen mot terror.

Da han ble valgt, for snart tre år siden, erklærte president Putin at han vil opprette «lovens diktatur» i Russland. Men det er i dag bare ei uke siden guvernøren i Magadan ble skutt på åpen gate under et besøk i Moskva. Selv om Putin selv leder etterforskningen sammen med riksadvokaten, er det små sjanser for at forbrytelsen blir oppklart. Det er under to måneder siden forrige politikerdrap i den russiske hovedstaden, og ingen av de mange attentatene de siste åra er blitt oppklart.

MED TERRORDRAMAET i Dubrovka-teateret har Russland og utlandet fått en fryktelig påminnelse om en annen dunkel og verkende side ved det nye Russland: krigen i Tsjetsjenia. Ikke bare foregår den på russisk territorium, gjennom alle de russiske soldatene som har tjenestegjort der, setter den sine spor privat så vel som offentlig i samfunnet. Anna Politkovskaja, en prisbelønnet russisk journalist som i flere år har dekket krigen, karakteriserer dens langsiktige virkningen som en langsom barbarisering av hele landet.

DEN PÅGÅENDE Tsjetsjenia-krigen begynte i en viss forstand i Moskva: Det var etter bombeattentatene mot to boligblokker i Moskva, der 300 mennesker ble drept i september 1999, at Putin startet sin offensiv. Selv om det ikke er bevist at tsjetsjenerne sto bak bombene, antok myndighetene at gjerningsmennene var å finne der. Nå viser krigen igjen sitt ansikt i hovedstaden, men denne gangen er trekkene enda frykteligere og mer brutale. Gislene har på mobiltelefon fra teateret fortalt at det blant terroristene finnes kvinner med granater bundet til kroppen, enker etter drepte tsjetsjenere. Terroristene skal også ha festet sprengstoff på noen av gislene og underminert teateret.

KRAVET ER AT Russland forlater Tsjetsjenia innen sju dager. Putin har hevdet at hele aksjonen er planlagt fra terroristiske sentra i utlandet, og antyder dermed en forbindelse til det uklare al-Qaida-nettverket. Det synes mer og mer å likne eventyrenes troll: kapper man ett hode av, vokser det fram to til. For uansett formell tilknytning til nettverket, har terroren i Moskva en indirekte forbindelse så vel til det som til 11. september i fjor. President Putin var den første utenlandske statslederen som tok kontakt med Bush etter terroranslaget mot USA, og siden den tid har det vært relativt stille i Vesten om Tsjetsjenia-krigen. Men ifølge Politkovskaja foregår det grusomme overgrep der, de russiske soldatene retter sine angrep like meget mot sivilbefolkning som militære.

GISSELAKSJONEN må sees som et barbarisk skrik om oppmerksomhet i den groteske kappestriden som er oppstått mellom verdens konflikter. Oppmerksomhet har tsjetsjenerne i teateret fått, men de kan ikke regne med å få innfridd sine krav. Heller ikke tjener denne aksjonen dem til ære. I verste fall går det derfor mot storming av teateret og blodbad. For Putin vil like lite som Bush få ord på seg for å være unnfallende overfor terroristene, og når det kommer til herskerens og statens interesser, har ikke Russland videre tradisjon for å ta hensyn til tilfeldige menneskeliv. Men skal en relativ trygghet opprettes i den terrorismens tidsalder vi kan frykte at vi har trådt inn i, må det andre midler til enn bare makt. La oss håpe at det både i Russland og internasjonalt finnes klokskap nok til å benytte slike midler i Moskva.