Terror mot fredsavtale

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De dødelige skuddene mot en politibetjent

i Nord-Irland mandag er et skremmende signal

om hvor skjør freden er. Skuddene, som etterfulgte drapene på to britiske soldater utenfor en militærleir i Antrim to dager tidligere, er en alvorlig advarsel om hvor lett det kan være å sette utviklingen i revers hvis man ikke vokter fredsprosessen hver eneste dag. Heldigvis er signalene fra både protestanter

og katolikker i Nord-Irland at et flertall vil fortsette fredsprosessen som startet med Langfredagsavtalen

i 1998.

Krigen mot terror har fortrengt minnene om en

av Europas mest langvarige konflikter i moderne tid. Fremdeles står det en fire meters høy mur mellom gatene til protestantenes Shankill Road og katolikkenes Falls Road i Belfast. Krysspunktet som ble åpnet etter fredsavtalen, blir fremdeles stengt om natta. Det sier alt om hvor lite det er som skal til for å sette fyr på en konflikt som gjennom fire tiår tok over 4000 menneskeliv og gjorde hverdagslivet til

et helvete for svært mange uskyldige mennesker.

Fiendene av fredsprosessen kaller seg Real IRA, eller Det virkelige IRA. Gruppen består av IRA-

utbrytere som har nektet å slutte seg til fredspro-sessen, og som med våpen i hånd fortsatt kjemper for et forent Irland. En annen utbrytergruppe,

Fortsettelses-IRA (CIRA), skal stå bak drapet på

politimannen. De har som mål å fortsette angrepene så lenge det er britiske soldater i Nord-Irland

Det er vanskelig å se på utbryterne som noe annet enn drapsmenn som forsøker å avspore og ødelegge en politisk prosess som har som mål å skape et

levelig liv for innbyggerne i Nord-Irland. Vi håper ikke terroristene vil lykkes i å bringe vold, drap

og uforsonlighet tilbake i gatene i Belfast og andre byer i Nord-Irland. Det må politikerne og folket

sørge for sammen.