Terroranslag ingen enkelthendelse

I en kronikk om terrorlovgivning 24. april skriver professor Thomas Mathiesen om «den dramatiske enkelthendelsen 11. september 2001». Hans bekymring var som man kunne vente ikke knyttet til faren for nye terrorangrep, men at ny terrorlovgivning vil bruke «en enkelthendelse som utgangspunkt for en helt ny rettslig tankeretning».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uten å ville opphøye Mathiesen til fellesnevner for norske synspunkter, kan det på bakgrunn av debatten i mediene synes som om man i kongeriket i noen grad lever i illusjonen om at Norge er en fredet naturpark. Dette er holdninger en også finner andre steder i Europa etter at 11. september er kommet på avstand. Det er derfor grunn til å minne om at tusener av trenede mordere er spredt rundt i verden som tikkende bomber, og at krigen mot terror kan ta generasjoner å fullføre.

Attentat

Europas venstre-intellektuelle har i stor grad villet knytte 11. september til det som løselig kalles USAs «arroganse» internasjonalt. I Frankrike er denne tendensen også i høy grad til stede. Men franske eksperter i kampen mot terrorisme er pinlig klar over at faren ikke er mindre i Frankrike enn i USA. Dette bygger både på tidligere erfaring og løpende etterretningsarbeid. Faktum er at Frankrike med nød og neppe har unngått terrorangrep som i størrelsesorden kan sammenlignes med Twin Towers. Det gjelder særlig flykapringen av en Airbus av algeriske ekstremister i 1994, som hadde som mål å styrte dette i Paris - antagelig mot Eiffeltårnet! Senere har man avverget et attentat mot lyntoget TGV, og i disse dager holdes rettssaken mot terrorister knyttet til al-Qaida som planla et attentat mot katedralen i Strasbourg og byens markedsplass i desember 2000.

Den franske dommeren Jean-Louis Bruguihre har de siste ti år etterforsket islamistiske nettverk i den juridiske antiterror-cellen i Paris. Han uttalte nylig at faren aldri har vært så stor som nå og at nye, massive attentat er helt uunngåelige.

Bakteriologiske

Det var under en konferanse i Monaco i vår at dommer Bruguihre ga uttrykk for sine alarmerende synspunkter, som ble støttet av en rekke kjente eksperter. Han anså faren for å være enda større enn før 11. september, og støttet sin analyse på elementer som i uke etter uke har vist realiteten i denne trusselen. Som et eksempel nevnte han at man nylig hadde avslørt en treningsleir for terrorister i Fontainebleu-skogen rett utenfor Paris! Han uttalte at nye nettverk utvikler seg overalt, og understreket at 11. september langt fra er «en parentes i historien». Bruguihre konkluderte med at det som gjør situasjonen aller mest alvorlig, er at han er overbevist om at de neste attentatene vil innebære bruk av bakteriologiske våpen.

Fattigdom?

Det var nesten uunngåelig at «internasjonal terrorisme» var temaet for UDs sikkerhetspolitiske Bolkesjø-konferanse sist i april. UD kan ikke klandres for at denne internasjonalt høyt ansette konferansen til dels dreiet seg mer om fattigdom og u-hjelp enn om bekjempelse av en dramatisk trussel mot hele vår sivilisasjon. Dette gjaldt konferansens norske dag, der diskusjonen til tider fortonet seg som den rene orgie i snillisme. Mens dette var å vente fra representantene fra en rekke «fredsbevegelser», var det forbløffende at mange forskere og paneldeltakere også fulgte denne linjen. Det er mange nok gode grunner til bekjempe fattigdommen i verden, men internasjonal terrorisme er ikke en av dem. al-Qaidas armé ledes av en milliardær og rekrutteres fra velstående overklassefamilier. Terroristene er fanatiske, islamske fundamentalister med vitenskapelig og teknisk universitetsutdannelse, og har erklært en nådeløs krig mot alle «ikke-troende».

På rådsmøtet i Reykjavik 14. mai bekreftet Natos utenriksministrer alliansens vilje til å bekjempe terrorisme så lenge det er nødvendig. Norge er med i en ny form for krig som krever nye midler. Men u-hjelp er ikke ett av dem. Det er en fornærmelse mot verdens fattige å trekke dem inn i denne diskusjonen.