Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Terrordomstol på skip til havs

NEW YORK (Dagbladet): Navnet på den dømte, dødsdommen og melding om at dommen er eksekvert, kan bli alt offentligheten får vite om sakene president Bush alene avgjør skal behandles av USAs nye terrordomstoler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Pentagon utarbeides nå prosedyrereglene for de militære domstolene som presidenten har beordret skal opprettes.

The New York Times skriver at domstolene er en nyskapning som blir noe annet enn en krigsrett. Dommerne skal hovedsakelig være militære offiserer. De kan i visse tilfeller trolig suppleres med sivile dommere.

Avisa avdekker at presidentens ordre ikke er en vanlig presidentbeslutning, men en militær ordre gitt av landets øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Unntatt offentlighet

De militære planleggerne tenker seg at domstolene kan settes om bord i krigsskip til havs eller på amerikanske, militære baser som den i Guantanamo Bay på Cuba. En militær kilde sier til The New York Times at offentligheten i visse tilfeller bare vil få knappest mulige opplysninger om sakene, kanskje bare den dømtes navn og dommen.

Rettsbøkene og andre dokumenter fra saken kan bli gradert og unntatt all offentlighet i mange år, kanskje i flere tiår, ifølge denne kilden.

Reportasjen i The New York Times beskriver et parallelt rettsunivers med regler som er grunnleggende forskjellig fra det amerikanske, sivile rettsvesen. Der offentlighet, åpenhet og innsyn er hovedregelen i det sivile rettssystem, blir gradering, hemmelighet og fravær av offentlig innsyn hovedregelen ved terrordomstolene.

Prosedyrereglene synes å legge opp til at de tiltalte skal forsvares av militære offiserer som beordres til oppgaven. Og det vil ikke bli gitt ankemuligheter av de avsagte dommene.

Første sak

The New York Times skriver at amerikanske myndigheter overveier å reise tiltale mot den arresterte fransk-marokkaneren Zacarias Mussaoui - og stille ham, som den første, for en slik terrordomstol.

Mussaoui ble arrestert 17. august i Minnesota, der han vakte mistanke ved en sivil flyskole. Han sitter i dag i fengsel på Manhattan i New York, men nekter å samarbeide med FBI i avhør.

Tausheten til Mussaoui og de andre som amerikanske myndigheter mistenker for å ha forbindelse til al-Qaida, har fått frustrerte avhørseksperter i FBI til å tenke på om de har muligheter innenfor amerikansk lov til å ta i bruk harde avhørsmetoder.

I tråd med de prosedyrereglene som er under utarbeidelse for de nye terrordomstolene, er ikke noe offentlig kjent om hvilke beviser myndighetene har mot Mussaoui eller noen av de trolig rundt 500 som fremdeles holdes fengslet etter arrestasjonsbølgen som fulgte terrorangrepene 11. september. Bare 15 av de arresterte er mistenkt for å ha forbindelser til al-Qaida, mens resten sitter arrestert for overtredelse av visumreglene og andre mindre brudd på lov og regelverk.

Sultestreiker

Egypteren Osama Elfar er en av de fengslete. Han har innledet en sultestreik i fengselet i protest mot interneringen, skriver The New York Times. Osama Elfar kom til USA for fem år siden for å gå på samme flyskole i Daytona Beach i Florida som en av selvmordskaprerne. Da han ble hentet av FBI 24. september, arbeidet han som flymekaniker ved en liten privat flyplass i Florida. Elfar har gått med på å forlate USA frivillig, men saken hans blir ikke sluttført i byråkratiet slik at han kan dra.

The New York Times er en av de få amerikanske avisene som følger opp saken omkring de arresterte. Justisdepartementet nekter å opplyse hvor mange de har arrestert, hvor mange som fremdeles er fengslet, hvor de sitter, hvem de er eller hva de er siktet for. FBI har avslått alle anmodninger om slike opplysninger i medhold av den amerikanske offentlighetsloven.

Hele Norges coronakart