TILBAKE I TID:  Våren 2011 var tiden hvor diktatoren skulle veltes, og det egyptiske folk kvittet seg med Hosni Mubarak. Nå anklages president Abdel Fattah al-Sisi og hans regime for å være enda mer brutale. Den store økonomiske framgangen har også latt vente på seg, selv om kapasiteten til Suez-kanalen ble doblet i 2015. Bildet er fra åpningen av kanalen i august 2015. Foto: Apaimages / Polaris / NTB Scanpix
TILBAKE I TID: Våren 2011 var tiden hvor diktatoren skulle veltes, og det egyptiske folk kvittet seg med Hosni Mubarak. Nå anklages president Abdel Fattah al-Sisi og hans regime for å være enda mer brutale. Den store økonomiske framgangen har også latt vente på seg, selv om kapasiteten til Suez-kanalen ble doblet i 2015. Bildet er fra åpningen av kanalen i august 2015. Foto: Apaimages / Polaris / NTB ScanpixVis mer

Terroren knuste turismen. Dette er prestisjeprosjektet som skulle redde Egypts økonomi

Så kom oljekrisa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er fem år siden den arabiske våren skylte over Nord-Afrika og Hosni Mubarak ble styrtet. Men Egypts økonomi er skadeskutt og regimet er like autoritært som før.

Imens har terroristene fortsatt å slå til mot turistindustrien. Prosjektet som skulle redde Egypts økonomi var den nye Suez-kanalen. I august i fjor ble kapasiteten doblet og den nye kanalen åpnet med brask og bram av president Abdel Fattah al-Sisi.

Men det går ikke så bra.

Har rammet turismen Egypt sliter. Turisme er en av landets aller viktigste inntektskilder, men den har gjentatte ganger blitt rammet av terror. 31. oktober i fjor eksploderte et russisk passasjerfly i lufta på vei fra Sharm el-Sheikh til St.Petersburg. 8. januar i år ble tre turister skadd da en person prøvde å angripe Hotel Bella Vista i Hurghada. Egyptiske myndigheter spekulerer i tillegg i om Egypt Air-styrten den 19. mai kan ha vært terror.

Luksushoteller står tomme og solsenger ubrukte på stranda, og Utenriksdepartementet fraråder fortsatt ikke-nødvendige reiser til Sharm el-Sheikh.

- Regimet er mer autoritært enn noensinne, sikkerhetspolitiet er like brutalt, turismen ligger nede og økonomien ligger nede, sier professor Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Suez-kanalen var prosjektet som skulle redde økonomien og skyte fart på en egyptisk suksesshistorie.

Den nye kanalen For 147 år siden ble Suez-kanalen åpnet, kanalen som baner vei fra Middelhavet og ut i Rødehavet, og har blitt en yndet snarvei for skipstrafikken. I fjor ble kapasiteten til kanalen doblet.

På 11 måneder, og til en prislapp på svimlende 74 milliarder kroner, fikk Sisi nemlig bygd ut og utvidet den gamle Suez-kanalen.

INNTEKTENE:  Denne grafen viser inntektene til Suez-kanalen i de første månedene av 2014, 2015 og 2016, i millioner dollar. Inntektene gikk ned fra 2014 til 2015, og lå i april i år rundt 2015-nivået. Tall: Suez Canal Authority
INNTEKTENE: Denne grafen viser inntektene til Suez-kanalen i de første månedene av 2014, 2015 og 2016, i millioner dollar. Inntektene gikk ned fra 2014 til 2015, og lå i april i år rundt 2015-nivået. Tall: Suez Canal Authority Vis mer

Forventningene til milliardprosjektet har vært skyhøye. I tillegg til at myndighetene mener de klarer å doble antall skip gjennom kanalen innen 2023, mener de også at inntektene skal stige til 13,226 milliarder innen den tid. Det er en økning på 259 prosent fra inntektene i 2014.

Myndighetene varslet også at utvikling rundt kanalen skal kunne skape en million arbeidsplasser.

Så langt har prosjektet imidlertid ikke vist seg å være den massive inntektskilden det ble lovet å være.

Tallene bak Suez I 2015 var inntektene til Suez-kanalen på 5,175 milliarder dollar, mot 5,465 milliarder i 2014, ifølge Egypt News Daily. Altså gikk inntektene ned. Antallet skip som går gjennom kanalen har ligget stabilt på samme nivå i flere år, og gjør også det nå, selv etter at den nye kanalen er åpnet.

Faktisk var februar 2016 første gang på 13 måneder at inntektene til kanalen var høyere enn de var året før.

- Jeg har hørt folk si at inntektene fra Suez-kanalen har minsket. Men nei, faktisk så har de vokst. Og jeg sier det med autoritet, sa president Sisi under en tale tidlig i mai, ifølge Egypt Independent.

Avisa påpeker imidlertid at Sisi verken presisert når han mener de skal ha økt, eller hvor mye. Inntektstallene publisert av Suez Canal Authority forteller nemlig ingen suksesshistorie.

- Sisi har mer enn noen annen leder hatt et behov for å legitimere seg, etter militærkuppet og nedslaktingen av Det muslimske brorskap. Han har hatt behov for å framstille seg selv som frelseren av økonomien og Egypt, sier professor Utvik.

Mister støtte Etter Hosni Mubaraks 30 år i diktatorstolen endte i 2011, var det Det muslimske brorskapet som kom til makten i Egypt. Ved demokratisk valg. Men Mohammed Morsi fikk ikke sitte lenger enn til sommeren 2013 før han ble avsatt i et militærkupp.

VIL DOBLE ANTALLET SKIP:  Planen er å doble antallet skip som bruker Suez-kanalen innen 2023 og i tillegg øke inntektene med 259 prosent fra 2014. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB Scanpix
VIL DOBLE ANTALLET SKIP: Planen er å doble antallet skip som bruker Suez-kanalen innen 2023 og i tillegg øke inntektene med 259 prosent fra 2014. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Det var etter dette at Sisi kom til makten. Ytringsfriheten er igjen kneblet og demonstrasjoner og masseprotester har blitt slått brutalt ned på.

- Den støtten han fikk i starten var basert på tanken om at «her kommer det en sterk mann som skal rydde opp i kaoset etter revolusjonen», sier Utvik.

Men regimet er nå på mange måter mer autoritært enn før revolusjonen.
 
Økonomien har blitt mer stabil siden 2011 og etter fire harde år var det i fjor en opptur i Egypts økonomi. Regnskapsåret 2015 (juli 2014/juni 2015) viste en reell BNP-vekst på 4,2 prosent, mot 2,2 prosent i 2014. Verdensbanken anslår imidlertid at det vil falle tilbake til 3,3 prosent igjen i 2016, og det spås et vanskelig år for Egypts økonomi.

Nedgangstider i verdensøkonomien Da kanalen åpnet, påpekte The Economist at veksten i shippingbransjen ikke kan måle seg med den enorme vekstraten som Egypt vil ha for Suez-kanalen - og at det ikke er sikkert at kanalen klarer å tiltrekke seg flere skip.

Dagbladet skrev i februar i år om hvordan oljeprisen var så lav at det ble påstått at skipene heller seilte rundt Afrikas Horn enn å betale for å krysse gjennom Suez-kanalen.

Oljeprisen traff en topp på 115 dollar fatet i juni 2014, omtrent på samme tid som Sisi annonserte sitt prestisjeprosjekt. Men så raste den nedover. Ved årsskiftet var vi nede i 27 dollar, og på fredag var prisen på nordsjøolje så vidt over 50-tallet igjen.

Den lave oljeprisen har også rammet en av Egypts største økonomiske støttespillere, Saudi-Arabia. Den store støtten fra Saudi-Arabia til Egypt kan potensielt skades av de lave oljeprisene, da Saudi-Arabia har mer enn nok med å reformere sin egen økonomi.

I tillegg til Suez-kanalen har egyptiske myndigheter lansert planer om å bygge en ny hovedstad i ørkenen og byggingen av ei bru mellom Saudi-Arabia og Egypt - over Rødehavet. Utvik mener dette er en trend - å sette i gang prestisjeprosjekter framfor å ta tak i det enorme byråkratiet og korrupsjonen.

FEIRER ÅPNINGEN:  Egyptere feirer her åpningen av den nye Suez-kanalen på Tahir-plassen i Kairo den 7. august i 2015. Foto: Asmaa Gamal/NurPhoto/NTB Scanpix
FEIRER ÅPNINGEN: Egyptere feirer her åpningen av den nye Suez-kanalen på Tahir-plassen i Kairo den 7. august i 2015. Foto: Asmaa Gamal/NurPhoto/NTB Scanpix Vis mer

- Det betyr ikke at ingen av disse kan ha noen positive effekter ved seg, men det skjer i stedet for å gjøre de tunge, nødvendige og dyptgripende økonomiske reformene, sier Utvik.