Terroren slipper taket

Et halvt år etter terrortragedien i World Trade Center har nordmenn flest lagt opplevelsen bak seg, mener krisepsykiater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Formiddagen for seks måneder siden, tirsdag 11. september, var Norge opptatt med å fordøye stortingsvalget som ble holdt dagen før. Men alle våre politiske stridigheter syntes plutselig uvesentlige etter det første smellet klokken 14.45 norsk tid.

Da det fjerde og siste av de kaprede flyene drønnet mot jorda ikke langt fra Pittsburgh ganske nøyaktig klokken 16 norsk tid, var tvillingtårnene i New York allerede i ferd med å rase sammen.

Det var en verdenshistorisk begivenhet, men den har ikke påvirket oss nordmenn så mye som mange trodde den ville gjøre.

- Nordmenn flest er i dag ferdige med følelsene de hadde i forbindelse med terrorangrepet, og er nå tilbake i en helt normal hverdag, sier professor Lars Weisæth.

Weisæth leder Kontor for krisepsykiatri. En institusjon under både Forsvarets overkommando og Universitetet i Oslo.

Tåler andres lidelse

Terrorangrepene har ikke hatt den voldsomme effekten på nordmenns følelsesliv som mange fryktet. Vi har ikke mistet tryggheten, og vi har ikke mistet troen på fremtiden.

- Vår evne til empati - medfølelse med andre - begrenser seg til vår nærmeste omgangskrets. Vi klarer rett og slett ikke å ta inn over oss alt det vonde som kan skje i verden, sier Weisæth.

Men det er mange årsaker til at han mener at terroren nå har sluppet taket i de fleste nordmenn.

- Den viktigste årsaken er at dette bare skjedde én gang. Siden har ikke terroristene lyktes i å ramme flere, sier Weisæth.

Et nytt vellykket anslag ville hatt en voldsom effekt. Nå har nordmenn fått anledning til å få alt på avstand og terroristene har fått motstand. USA har ledet en aksjon mot terroren som synes å være vellykket, og Taliban falt fort.

Sint, ikke redd

Terroristene mistet raskt det grepet de fikk. Redselen ble sinne. Men ett svært synlig spor er satt i den norske folkesjela.

- Det sitter igjen en smal stripe av en ny type sårbarhet, sier Weisæth.

Men den nye vissheten er bare sunn, i følge professoren:

- Dette er en rasjonell frykt som ikke gir seg utslag i noen psykiske symptomer, sier han.

Weisæth mener at denne rasjonelle frykten gjør at nordmenn nå er mer villige til for eksempel å godta brannøvelser på jobb og beredskapsøvelser i det offentlige. Tanker om at oljeinstallasjonene i Nordsjøen er sårbare, blir nå tatt langt mer alvorlig.

Vi er også villige til å gi våre politikere mandat til å bruke mer penger på politi og militært forsvar.

- World Trade Center virket som en sunn advarsel, som gjør at vi nå er mer oppmerksomme på truslene fra terrorister med masseødeleggelsesvåpen, sier Weisæth.