Terroren vinner

Det blir stadig vanskeligere å se løsninger i Midt Østen. Og partene bidrar som før til å gjøre det stadig verre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

21-åringen Sami Salim Hamad ble stanset av sikkerhetsvakta som passet på The Mayor\'s Falafel i Tel Aviv etter selvmordsangrepet der i januar i år. Samtidig som Hamad viste fram veska, utløste han sprengladningene han hadde på seg. Ni ble drept og rundt femti såret i det alvorligste selvmordsangrepet inne i Israel på to år. Islamsk Jihad og al Aqsa-brigadene har påtatt seg ansvaret. Talsmenn for den palestinske selvstyremyndigheten som nå kommer fra Hamas, sier som de andre organisasjonene at dette er legitim palestinsk motstandskamp mot den israelske okkupasjonen. Palestinernes president Mahmoud Abbas sier at slike selvmordsangrep på sivile israelere er i strid med palestinernes interesser.

De siste tolv månedene har Hamas overholdt en uformell våpenhvile mens organisasjonen har prioritert kampen om å erobre de politiske institusjonene. Valgseieren i januar ble møtt med boikottrusler fra USA og etterhvert EU. Kravene er at Hamas skal stanse all vold og all støtte til vold, avvæpne alle grupperinger, anerkjenne den israelske statsdannelsen og respektere alle tidligere inngåtte avtaler mellom Israel og palestinske myndigheter. Inntil kravene er oppfylt stenger USA og Israel alle utbetalinger og pengeoverføringer til palestinske myndigheter. Den uttrykte målsettingen er å sulte ut de palestinske velgerne slik at de vender seg mot Hamas, krever nye valg og velger andre ledere.Slik vil det jo ikke gå. Sami Salim Hamads bombeangrep er bare en ny bekreftelse på dette.Derfor er det overraskende at Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre på vegne av regjeringen Stoltenberg slutter seg til den amerikansk-israelske reaksjonen på resultatet av de palestinske valgene. Støre sier at også Norge stanser alle utbetalinger til Den palestinske selvstyremyndigheten. Det tyder på at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ikke klarer å forsvare en mer selvstendig norsk posisjon i en helhetlig politikk i Midt Østen. Utviklingsminister Erik Solheims forsøk på å nyansere den harde linjen, bidrar foreløpig bare til å gjøre politikken uklar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges muligheter til å føre en selvstendig linje i forhold til USA ble alvorlig svekket da Jens Stoltenberg i sin telefonsamtale med president George Bush ikke gjorde det tilstrekkelig klart at hans regjering kom til å trekke de norske spesialstyrkene ut av Operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Bush følte seg lurt, og amerikanernes reaksjoner var sterke.Det neste store problemet oppsto da Jonas Gahr Støre drev brannslokking etter finansminister Kristin Halvorsens støtte til partileder Halvorsens forbrukerboikott av israelske varer. I sitt brev til Israels utenriksminister brukte Støre ikke det vanlige uttryket «internasjonalt anerkjente grenser», men Israels eget om «grenser som det er mulig å forsvare». Støre måtte forsikre at dette ikke var et politiske linjeskifte, og alle var misfornøyd.Så valgte Støre å bryte med USAs linje i forholdet til Iran, midt under den pågående krisen om Irans atomvåpen, ved å sende statssekretær Raymond Johansen på et resultatløst besøk til Teheran.

Det er ikke enkelt å få øye på en klar, norske linje i disse krumspringene, men de forklarer muligens at Støre nå ikke hadde politisk kapital til å advare amerikanerne mot å drive Hamas over til prestestyret i Iran.Lederskapet i Hamas har hittil holdt den internasjonale terrorismen på avstand og fastholdt at deres eneste konflikt er den lokale i forholdet til Israel. Det blir vanskeligere når vestlige bidrag stanses, og midlene i stedet kommer fra Iran, Quatar og andre finansieringskilder som kan ha tilknytning til internasjonal terrorisme.

Den rene boikottlinjen overfor Hamas bidrar klart til å øke Irans innflytelse i den stadig mer fastlåste Palestina-konflikten. Det skjer samtidig som Irans innflytelse i Irak er raskt økende etter at USA har mislyktes med nasjonsbygging der etter invasjonen i 2003. Dette gjør at Iran kan utfordre USA, EU og resten av verdenssamfunnet med sine ambisjoner om å bli en atomvåpenstat og true med å besvare alle militære angrep med brigader av selvmordsterrorister.Situasjonen kan beskrives på mange måter, men neppe som en suksess. Det gjelder også for regjeringen Stoltenbergs bidrag.