Terrorens ansikt

Sjamil Basajev (39) elsker birøkting, biljard og tegnefilmer med Tom & Jerry. Fredag drepte han flere hundre barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Mens tragediens omfang og dødstallene i Beslan vokser fra time til time, retter stadig flere sin pekefinger mot Russlands mest forhatte mann, den tsjetsjenske separatisten og terroristen Sjamil «ulven» Basajev (39).

På russisk TV har den ene av angivelige tre pågrepne terrorister fra skoleterroren innrømmet at de fikk sine ordre på telefon i fra Basajev.

- Vi samlet oss i skogen sammen med vår oberst Polkovnik. De sa sa vi skulle innta en skole i Beslan. De sa Maskhadov (en annen tsjetsjens opprørsleder) og Basajev hadde gitt oss oppgaven, sa terroristen.

- Vi spurte obersten hvorfor vi skulle gjøre dette - hva er hensikten? Da sa han «fordi vi må utløse krig gjennom hele Kaukasus», sa han videre.

Dagbladet møtte Basajev
I 1997 møtte Dagbladet terrorlederen Basajev, som da var mest kjent for gisselaksjonen på sykehuset i Budjonnovsk der mer enn hundre uskyldige pasienter og arbeidere omkom. Det var ikke terror, påstod Basajev. Han kalte det krig.

- Jeg har ikke begått noen terrorhandlinger. Vi hadde ikke fly, ellers ville vi bombet russiske byer.

- Nå ble i stedet hver eneste tsjetjener et fly eller en bombe. Det er vår måte å krige på. Vi ble tvunget til dette av Russland, som i to år holdt oss som gissel, forklarte Basajev den gangen.

Det «ulven» - hans selvvalgte krigernavn - kaller krig, kjempes med terrorens verste virkemidler. En teknikk han tok i bruk allerede i 1991 - ironisk nok bare tre måneder etter at han selv stod på barrikadene utenfor det russiske parlamentsbygget i Moskva for å forsvare den tsjetsjenske professoren Ruslan Khasbulatov (daværende formann i det øverste sovjet) og Boris Jeltsin under kuppforsøket i augustdagene 1991, som til slutt førte til Sovjetunionens fall.

Kapret fly
Basajev kapret et russisk fly, og tvang det til å gå ned i Ankara i Tyrkia og holdt pressekonferanse om Tsjetsjenia.

I 1995 ledet han en uvanlig grusom og gigantisk aksjon på russisk jord der uskyldige mennesker måtte bøte med livet: Tsjetsjenske separatister inntok et sykehus og tok 2000 pasienter, leger og pårørende som gisler. Den gangen varte marerittet i seks dager.

Basajev var personlig til stede på sykehuset og ledet de 200 gisseltakerne. Stående mellom livredde, syke fanger ga han intervjuer og lot seg fotografere under aksjonen. Mer enn hundre uskyldige var døde da Basajev triumferende vendte hjem.

August året etter ledet han opprørsstyrkenes storming av den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj - en aksjon som tvang russerne på retrett og ga separatisten statsministerjobben i Tsjetsjenia etter valget året etter. Forbundsfellen Aslan Maskhadov fikk flest stemmer og ble president.

Men populariteten til Basajev dalte i takt med hans voksende brutalitet.

Da han ledet sine opprørsstyrker inn i naborepublikken Dagestan, trodde han dette ville føre til et nytt islamistisk folkeopprør mot den russiske overmakten, lik det han hadde vært med på i Tsjetsjenia. Men folket i Dagestan dannet tvert om borgervern mot «ulven» og hans opprørssoldater. Basajevs totale feilvurdering knuste drømmen om nok en løsrevet stat. Og da russerne invaderte Tsjetsjenia på ny i 1999, ble «ulven» hardt skadet under flukten fra Groznyj. Han tråkket på en landmine og mistet sin høyre fot, et øye, og fikk store skader i en arm.

Blodig hevn
Tross skadene beholdt Basajev sin status som russernes folkefiende nummer 1. Han truet Russland med selvmordsaksjoner som skulle ta livet av russiske sivile.

BBCs Russland-ekspert beskrev «ulven» som \'en eksepsjonelt fryktløs og grusom kriger\'. I samme analyse skrev eksprten at truslene om selvmordsaksjoner fra Basajev sannsynligvis bare var en bløff.

På dette punktet tok eksperten feil. Basajevs fullstendige mangel på medfølelse gjør ham til en grusom kriger. En av årsakene kan være at russiske styrker bombet Vedeno, landsbyen han kommer fra. Elleve av Basajevs familiemedlemmer ble drept. Ofrene hans opplever en smerte og en redsel like stor - eller større - enn han selv har gjort.

Basajev er muslim og har venner fra Saudi-Arabia, blant annet Abu Walid, som av russiske myndigheter ble betraktet som en link mellom tsjetsjenerne og internasjonale terrorister. Walid døde i juli. Det ryktes at Basajev i en periode på 90-tallet ble sett i Afghanistan. Dette er i samme periode som Osama bin Laden og al-Qaida rekrutterte og trente sine støttespillere.

Basajev sto bak den fryktelige tragedien på teateret i Moskva for to år siden. Da døde 129 gisler da russiske spesialsoldater slapp inn gass i det beleirede teateret for å få slutt på gisselsituasjonen.

I tre dager måtte fangene sitte i teateret under forferdelige forhold, uten å vite om de ville overleve eller ikke.

Likhetstrekkene er mange til aksjonen i Beslan, der dødstallene nærmer seg det tredobbelte.

Senest i juni tok terrorlederen på seg ansvaret for drapene på 88 mennesker under en aksjon i Ingusjetia, som ligger mellom Nord-Ossetia og Tsjetsjenia i Kaukasus. Basajev har også tatt på seg ansvar for en rekke andre aksjoner, som drapet på den tsjetsjenske lederen Akhmad Kadyrov i 1999.

Birøkting og biljard
Av utseende er russernes hovedfiende middels høy, bærer langt skjegg og skal være lavmælt når han snakker. Han er født i fjellandsbyen Vedeno og har fortalt at han hadde plakat av Che Guevara på veggen i oppveksten.

I 1997, da Dagbladet møtte Basajev, var ikke blodet på hans hender det separatisten var mest opptatt av.

Han forklarte at hans største lidenskap og hobby var birøkting om sommeren og biljard om vinteren.

- Jeg elsker datamaskiner. Jeg jobber allerede med Internett. Nå skal vi åpne dataskole i Groznyj, sa Basajev den gangen.

Nå tyder mye på at han står bak massakeren på en annen skole - Skole nummer en i Beslan. Og barnas lidelser der har preget internettsidene på Basajevs elskede dataskjermer verden over.

- Min vestlige favoritt-forfatter er Jack London. Jeg liker historiske filmer, men aller best «Tom & Jerry», sa Basajev til Dagbladet i 1997.

(Kilder: Dagbladet, NTB, AP, Itar-Tass, Interfax, Moscow News, BBC, Sobaka, )

HENSYNSLØS: I juni 1995 tok Basajev og mennene hans 2000 mennesker til fange på sykehuset i byen Budjonnovsk. Under gisseldramaet ga han intervjuer, omgitt av livredde gisler.
DREPTE 88: 22. Juni gikk over hundre tsjetsjenske opprørere til angrep mot en politistasjon og regjeringsmål i Ingusjetia. 88 mennesker ble drept. Dette bildet, lagt ut på opprørernes nettsider, viser angivelig Basajev under aksjonen.
KRIGSHERRER: Sjamil Basajev (t.h) delte makten i Tsjetsjenia med den andre opprørslederen Aslan Maskhadov (t.v) etter at de stormet Groznyj og drev russerne ut i 1996.
TATT: På russisk TV hevder en av de tre tilfangetatte Beslan-terroristene at Sjamil Basajev personlig beordret terroraksjonen mot skolebarna.