Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Terrorfangene får rettigheter

USAs president bøyer av for høyesterett: Guantanamo-fanger skal beskyttes av Genève-konvensjonen. Men hva vil det bety?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Tirsdag tok USAs fem år lange kamp mot terrorisme og al-Qaida en ny vending.

Det hvite hus kunngjorde at det amerikanske militæret skal behandle sine omkring 1000 krigsfanger verden over etter Genève-konvensjonens standarder.


Viktigst av alt innebærer det nye direktivet at de omkring 450 fangene på Guantanamo får et minimum av rettigheter i forhold til konvensjonen som ble vedtatt i 1949 for å beskytte fanger mot tortur, ydmykelse og gi de visse juridiske rettigheter.

Dette gir blant annet fangene rett til å tie, noe som vil gjøre det langt vanskeligere for det amerikanske militære å samle etterretningsinformasjon fra de som er mistenkt for å stå i forbindelse med al-Qaida eller Taliban.

Blandete reaksjoner

Det nye direktivet utarbeidet av Pentagon kommer etter at amerikansk høyesterett 29.juni vedtok at Guantanamo-fanger ikke kan stilles for en militær domstol nedsatt av Bush-administrasjonen.

Skrivet undertegnet av den nest høyeste sjefen i forsvarsdepartementet, Gordon England, ble kjent dagen før Kongressen begynner høringen om hvordan fangene på Guantanamo skal få sakene sine prøvet for retten etter høyesterettskjennelsen.

Reaksjonene på tirsdagens kunngjøring er delt. Menneskerettighets-

GJENTAKELSE ELLER HELOMVENDING?: Reaksjonene etter at Det hvite hus kunngjorde at alle krigsfanger, inkludert de på Guantanamo, skal beskyttes av Genève-konvensjonens artikler er delte. Vil det bety en reell kursendring eller vil «human» fangebehandling fortsatt innebære tortur? Dette bildet viser forsvarsminister Donald Rumsfeld, visepresident Dick Cheney og president George W. Bush under en studiegruppe om Irak-situasjonen. Foto: EPA/Scanpix
GJENTAKELSE ELLER HELOMVENDING?: Reaksjonene etter at Det hvite hus kunngjorde at alle krigsfanger, inkludert de på Guantanamo, skal beskyttes av Genève-konvensjonens artikler er delte. Vil det bety en reell kursendring eller vil «human» fangebehandling fortsatt innebære tortur? Dette bildet viser forsvarsminister Donald Rumsfeld, visepresident Dick Cheney og president George W. Bush under en studiegruppe om Irak-situasjonen. Foto: EPA/Scanpix Vis mer

organisasjonen The American Civil Liberties Union ønsker det nye direktivet velkommen, og karakteriserer det som «et stort skritt nærmere slutten på fire års lovløshet» i fangespørsmål.

Et tilbakeslag for Bush-administrasjonen, mener de sterkeste kritikerne Bushs kamp mot terror.

Mens talsmannen for Det hvite hus vil ha det til at direktivet ikke bringer så mye nytt.

- Det er egentlig ikke en politisk helomvending - human behandling har alltid vært standarden, sier Bush-talsmann Tony Snow ifølge BBC.

Torturen fortsetter

Heller ikke familien til de som blir holdt på den omstridte fangeleiren Guantanmo Bay tør håpe på så mye nytt.

- Dette er definitivt en forandring; virkelig vi trenger å se...hvordan de har tenkt til å handle i tråd med den (Geneve-konvensjonen) ... ikke bare å snakke om det, sier australske Terry Hicks til nyhetsbyrået AP.

Hans sønn David ble brakt til Guantanamo i 2002. I forrige uke fikk Terry mulighet til å snakke med sin sønn for fjerde gang på like mange år. Det han fikk høre over telefonen var ikke oppløftende.

image: Terrorfangene får rettigheter

- Han fortalte at de fremdeles utsettes for tortur, at de strippes for klær og at aircondition slås på så kaldt som mulig, så de holder fortsatt på, forteller Terry Hicks til AP.

Humant hele tiden
Helt siden den omstridte fangeleiren ble opprettet på Guantanamo Bay i 2002 har Bush-administrasjonen hevdet at de har behandlet fangene de mistenker for terrorvirksomhet på en human måte.

På tross av at Bush beordret at fangene skulle behandles humant og i overensstemmelse med Genève-prinsippene, har det dukket opp mange rapporter om tortur og fanger som sultestreiker. Tidligere i år slo en menneskerettighetsrapport fra FN fast at fangeleiren burde stenges.

Så hva vil tirsdagens kunngjøring fra Det hvite hus ha å si for Guantanamo-fangene? Skepsisen er stor. Enkelte amerikanske eksperter mener det bare dreier som en repetisjon av tomme ord.

- Administrasjonen har kjempet med nebb og klør i fire år for at artikkel 3 ikke skal gjelde for al-Qaida. Nå som de har tapt den kampen, er jeg redd nå sier:
 
- «Det kan være det samme, vi har handlet i overensstemmelse med artikkel 3 hele veien», sier Martin S. Lederman til New York Times. Han er tidligere tjenestemann i justisdepartementet, og jobber nå ved Georgetown University Law School.

Trekker tilbake

Andre eksperter peker på at det faktisk dreier seg om en kursendring.

I februar 2002 erklærte Bush at den viktige artikkel 3 i Genève-konvensjonen ikke omfattet al-Qaida- eller Taliban-fanger. Etter gårsdagens kunngjøring, ble det bekreftet fra Det hvite hus at ordren fra 2002 ble trukket tilbake og at artikkel 3 nå gjelder for terrorfangene.

- Dette er en viktig korrigering av kursen, og det er ingen politiske forgreininger her, sier Scott L. Silliman, som er ekspert på krigsrett ved Duke University til New York Times .

Gjelder ikke «mesterhjernen»

Vedtaket fra amerikansk høyesterett som dannet grunnlaget for det nye direktivet, gjør det klart at bare fanger som holdes av det militære, og ikke de som holdes av CIA skal beskyttes av Genève-konvensjonen.

Det betyr at Khalid Sheik Mohammed, mannen som betegnes som mesterhjernen bak terrorangrepet 11.september ikke får den samme beskyttelsen.

Vedtaket fra høyesterett utelukker ikke muligheten for at krigsfanger kan stilles for en militær domstol. Betingelsen er at Kongressen etablerer et juridisk rammeverk og at det amerikanske militæret ikke kan kjøre denne prosessen på egen hånd.

<B>MÅ FØLGE HØYESTERETT:</B> Senator Orrin Hatch, Arlen Specter og Patrick Leahy under gårsdagens høring, som kommer etter amerikansk høyesteretts dom i saken Hamdan mot Rumsfeld.
<B>KAN BARE HÅPE:</B> Australske Terry Hicks kan bare håpe at sønnen David (på bildet) behandles etter Genève-konvensjonens standarder. Siden sønnen ble brakt til Guantanamo i 2002 har Terry bare fått snakke med sønnen på telefon fire ganger.
<B>LUKKET:</B> De rapportene som er kommet om forholdene på Guantanamo Bay gir et lite flatterende inntrykk av hvordan det amerikanske militære behandler krigsfanger på en human måte.
<B>MESTERHJERNEN:</B> Khalid Sheik Mohammed som regnes som mesterhjernen bak 11.september-angrepene omfattes ikke av det nye direktivet og Genève-konvensjonen.