RUE BICHAT:  En kvinne utenfor Le Carillon og Le Petit Cambodge, som ligger på hver sin side av Rue Bichat, på hjørnet av Rue Alibert, litt nord for Place de la République. Begge stedene ble beskutt. Minst 14 drepte, ti alvorlig såret. Foto: AFP / KENZO TRIBOUILLARD
RUE BICHAT: En kvinne utenfor Le Carillon og Le Petit Cambodge, som ligger på hver sin side av Rue Bichat, på hjørnet av Rue Alibert, litt nord for Place de la République. Begge stedene ble beskutt. Minst 14 drepte, ti alvorlig såret. Foto: AFP / KENZO TRIBOUILLARDVis mer

Terrorforsker: - Mange som ønsker å gjennomføre terrorangrep i Frankrike

Magnus Ranstorp er ikke overrasket over angrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Franske myndigheter melder nå at minst 128 personelt mistet livet i angrepene i Paris. Åtte militante er døde etter angrepene. Minst 180 er skadd - 80 av dem alvorlig.

Politiet tror ikke det var flere angripere, men jakten på mulig medskyldige er i gang etter de blodige angrepene mot et fotballstadion, et konsertlokale og flere steder i sentrum av den franske hovedstaden.

Flere inne på konsertarenaen Bataclan hørte gjerningsmennene rope «Allahu Akbar» (Gud er stor).

- Ikke overraskende Den franske presidenten François Hollande la tidligere i dag skylden på IS og mente terrorhandlingene var en krigserklæring. IS har påtatt seg ansvaret for angrepene.

- Dette angrepet er ikke overraskende, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til Dagbladet.

Han påpeker at mellom 1 500 og 2 000 franskmenn har dratt til Syria. Mange av dem har kommet tilbake, og at fransk politi har avverget en rekke terrorangrep den siste tiden. 

- Franske myndigheter har vært forberedt på dette, og trent på å håndtere det. Men for å kunne avverge det holder det ikke med god etterretning, da skal man også ha flaks, sier han.

- Militante jihadister - Alt peker nå i retning at det var militante jihadister som sto bak. Spørsmålet er om de var sympatisører eller tett tilknyttet en organisasjon, forteller Atle Mesøy i DBTVs livestudio, terroranalytiker i NOREF. Han mener at IS er en type organisasjon som vil ha kapasitet til å planlegge og utføre et angrep i en slik størrelse som dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et kjernespørsmål er om dette var koordinert fra sentralt hold, eller om det var noen sympatisører, forteller Mesøy.

Frykter fremmedhat Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Pernille Rieker, sier til Dagbladet at franskmennene lenge har fryktet et nytt terrorangrep, etter at de erfarte angrepet mot Charlie Hebdo i januar i år.

- Dette er jo enda mer dramatisk, ettersom antall døde er mye høyere, sier Rieker, som har spesialisert seg på fransk sikkerhetspolitikk.

- Det har vært høy beredskap i Frankrike den siste tiden. Men dette angrepet viser hvor vanskelig det er å beskytte seg mot terror. Det er enkelt å planlegge, og hvis noen virkelig vil angripe, kan de få de til, sier Rieker, som kan fortelle at innvandringspolitikken i Frankrike er betent.

- Frankrike er utsatt med en stor muslimsk befolkning og en stor splittelse i samfunnet, sier Rieker, som forteller at det alltid har vært en del radikalisme i Frankrike.

- Det innvandringskritiske partiet Nasjonal Front har stor oppslutning, og dette angrepet kan nok medføre at de vil få enda større oppslutning. Konsekvensene av et slikt angrep er mange, det skaper frykt, men også en form for samhold og en nasjonalisme. Det kan fort bli mer kritikk mot innvandring og det multikulturelle samfunnet. Det er skummel i ei tid da man har en stor integrasjonsutfordring, sier Rieker.

IS gode til å skjule angrep Forsker ved Interntional Law and Policy Institute (ILPI), Cecilie Hellestveit mener det er svært vanskelig for myndighetene å ha kontroll over dette. Kanskje særlig nå.

- Det vi foreløpig vet om det militæret utstyret som er brukt for å gjennomføre dette angrepet, er ikke så veldig avansert. Det er vanskelig for myndighetene å ha kontroll over dette. I hvert fall nå som man ikke har helt kontroll over hvem som kommer over grensen til Europa. Det er med andre ord, ekstremt vanskelig å gardere seg mot slike angrep. Derfor handler det om å sørge for at ingen som har kapasitet til det, har interesse av det, sier hun.

Hun forklarer at IS har evnen til å koordinere og gjennomføre planlagte angrep, som de er gode til å skjule.

- De har god kapasitet og lang erfaring fra blant annet Irak-krigen. I tillegg har de flere fra vesten med seg på laget, som kjenner forholdene og infrastrukturen i Vesten, sier Hellestveit.

Frykter hjemvendte krigere - Det er et trusselbilde mot Frankrike. Men størrelsen på angrepet, det tror jeg kanskje ikke man var forberedt på, sier forsker Magnus Norell ved Utrikespolitiska Institutet, skriver NTB.

Ifølge ham peker det mot islamistiske terrorister.

Juha Saarinen, forsker i jihadisme på Försvarshögskolan, sier det er mulig gjerningsmennene kan ha kjempet i utlandet - for eksempel i Syria - og så kommet tilbake til Frankrike.

- VANSKELIG Å BESKYTTE SEG: Seniorforsker ved NUPI, Pernille Rieker, sier det er vanskelig å beskytte seg mot terrorangrep. Foto: NUPI
- VANSKELIG Å BESKYTTE SEG: Seniorforsker ved NUPI, Pernille Rieker, sier det er vanskelig å beskytte seg mot terrorangrep. Foto: NUPI Vis mer

- Den lokale jihadistbevegelsen er aktiv, sier Saarinen. Potensielle terrorceller i Europa og Vesten er blitt bedre til å kryptere sin kommunikasjon. Derfor famler de vestlige etterretningstjenester i mørket, sier Danmarks tidligere PST-sjef Hans Jørgen Bonnichsen til nyhetsbyrået Ritzau

MÅ HA FLAKS: Den svenske terrorismeforskeren Magnus Ranstorp mener fransk etterretning har vært trendt på å håndtere dette, men at man må ha flaks for å avverge et slikt angrep.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MÅ HA FLAKS: Den svenske terrorismeforskeren Magnus Ranstorp mener fransk etterretning har vært trendt på å håndtere dette, men at man må ha flaks for å avverge et slikt angrep. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer