(Dagbladet): Den norske befolkningen frykter terror i større grad enn før. De har også mindre tiltro til Forsvarets evner til å sikre norsk suverenitet og å forsvare landet enn i tidligere undersøkelser.

Det viser en innbyggerundersøkelse gjort av Ipsos MMI på vegne av Forsvaret. På bakgrunn av resultatene holdt forsvarssjef Haakon Bruun Hanssen et pressemøte fredag.

- Jeg skjønner at folk blir engstelige med tanke på mediebildet der terror og den tiltakende sabelraslingen mellom Russland og USA har tatt mye plass, sier Bruun Hanssen.

Flere frykter krig I 2012 var 64 prosent av befolkningen ikke bekymret for krig og angrep i Norge. I dag er tallet 37 prosent. 7 prosent av de 3126 personene som svarte på undersøkelsen var meget bekymret for krig på norsk territorium.

Når det gjelder terror mot sivilbefolkningen svarte 41 prosent at de var meget eller ganske bekymret. 15 prosent svarte at de ikke engstet seg for dette.

Trygg på Russland Selv er Bruun Hanssen ikke like bekymret for landets sikkerhetssituasjon. Han mener blant annet at det er særlig usannsynlig at Russland skal ty til aggressive virkemidler mot Nato-landet Norge.

Dette på tross av at Russland har økt både kvalitet og frekvens på sine militære øvelser i nordområdet. Bruun Hanssen ser sammenhengen mellom lavere tiltro, relativt til de andre områdene i landet, til forsvaret blant folk fra Finnmark.

Oppfatter du disse øvelsene som truende?

- Nei. Hvis spørsmålet hadde vært stilt til forsvarssjefen til Latvia hadde svaret trolig vært annerledes, men for øyeblikket har Russland verken vilje eller evne til å bruke militære virkemidler mot Nato-land.

- Terroren kan spre seg til Norge Hva har folket mest grunn til å være bekymret for?

- Terroren har spred seg fra middelhavsområdene inn til Europa, og det kan også spre seg til Norge. PST peker særlig på såkalte ensomme individer som kan ty til terrorhandlinger for å fremme sine politiske syn, sier forsvarssjefen.

På spørsmål om hvilke områder som forsvaret kan forbedre seg på for å møte trusselbildet legger Bruun Hanssen vekt på økt beredskap. Slik det er nå har forsvaret et begrenset antall høyberedskapstropper, deriblant Telemarksbataljonen.

Forsvarets andel av bruttonasjonalproduktet har også gått ned fra 3 prosent i 1990 til i underkant av 1,5 prosent i 2015.

Ønsker høyere beredskap
- En høyere beredskap er viktig for å bekjempe trusselen her hjemme, der vår rolle er å bistå politiet ved en eventuell terroraksjon. Utenlands gjør vi også en innsats med å lære opp lokale politistyrker og militæret til å forebygge terroren der, sier Bruun Hanssen.

Videre i undersøkelsen viser tallene at nordmenn har, til tross for det økende trusselbildet, et positivt inntrykk av forsvaret totalt sett.
6 av 10 har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Forsvaret, står det i undersøkelsen.

Forøvrig svarer 91 prosent av de spurte at de ser på Forsvaret som ganske eller meget nødvendig. Det er en oppgang på to prosent siden 2014.