«ER VI

blitt tryggere?» var spørsmålet som ble stilt til et panel av antiterroreksperter i et seminar ved det juridiske fakultetet ved New York University før jul i fjor. Ekspertene svarte «nei» på spørsmålet i en serie foredrag fulle av forslag til nye drakoniske sikkerhetstiltak. Ingen av ekspertene bekymret seg for den individuelle friheten, demokratiet eller rettsstaten i det ekstreme overvåkingssamfunnet de anbefalte. De mente at et samfunn der alle er mistenkte terrorister inntil det motsatte er bevist, var blitt nødvendig. Likevel ville det være umulig å stoppe den enslige amerikaneren som uten å melde seg inn noe sted konverterte til en eller annen militant retning og slo til.

Før 11. september 2001 var den største terrorhandlingen på amerikansk jord utført av en veteran fra den første Golf-krigen, Timothy McVeigh, som i det stille hadde utviklet seg til en militant høyreekstremist. Han drepte 168 mennesker med bare en medhjelper.

ETTER ANGREPENE

i Madrid har norske politikere unnlatt å kreve mer overvåking og politi for å oppdage, stanse og uskadeliggjøre terrorister før de kan slå til. Men professor Janne Haaland Matlary krevde mye mer overvåking mandag da hun deltok i Redaksjon EN i NRK. Hun sa at etter Madrid må vi bare godta mer massiv og invaderende overvåking. Programleder Johansen grep begeistret tak i dramatikken og tolket utspillet slik at vi må sette ut i livet en lokal versjon av den massive svekkelsen av borgerlige rettigheter som president Bush har gjennomført i USA. Da ble selv Matlary forskrekket. SV-leder Kristin Halvorsen sa nokså kronglete at «dette er en balansegang vi må gå». Bare forsker Espen Barth Eide hadde åndsnærværelse til å minne om hvor galt det bevislig går når overvåkingen får vidtrekkende fullmakter.