Terroristene og vi

Mens Norge ønsker Vladimir Putin velkommen til Oslo, er Putin i ferd med å innføre unntakstilstand for det frie ord i Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NAZRAN: Det er sjelden vare å møte ei større gruppe unge tsjetsjenske menn. Mange er døde. Mange er geriljakrigere. Og mange av dem som verken er døde eller beredt til å dø, skammer seg over sitt manglende mot. Men her står jeg altså overfor ei større gruppe unge tsjetsjenske menn i ei skjebnetid for nasjonen og lurer på hva som skal til for at også de skal gripe til våpen. En mann med et ansikt som kan knuse mer enn kvinnehjerter, trer fram som den naturlige talsmannen for mennene. Han bekrefter med et nikk at han har vært i krigen, og på spørsmål om de unge mennene i flyktningleiren Sleptsovsk i Tsjetsjenias naborepublikk Ingusjetia samler seg for å dra i krigen nå som russerne trapper opp volden, svarer han gåtefullt: «Vi samles, og vi samles ikke.» Så får jeg dratt ut av ham at de unge mennene venter på en samlende figur. De vil verken ha terroristen Sjamil Basajev, som har tatt på seg ansvaret for terroraksjonen i Moskva i slutten av oktober, eller president Aslan Maskhadov, som har fått skylda for terroraksjonen av selveste Vladimir Putin, som sin leder. De er altså det man kan kalle potensielle tsjetsjenske krigere, en status som i dagens Russland er ensbetydende med å være fullblods terrorist.

IKKE MYE INFORMASJON å hente fra denne tilknappede krigeren, altså. Men har jeg strengt tatt lov til å samle og videreformidle denne informasjonen? Den russiske statsdumaen vedtok for to uker siden et tillegg til en lov om medier som gjør det ulovlig å viderebringe uttalelser fra terrorister eller avsløre taktikk i forbindelse med antiterroraksjoner. For ei drøy uke siden kom det russiske presseministeriet med 16 anbefalinger til journalister om hvordan de skal opptre i krig og i forhold til antiterroraksjoner. Anbefalingene er dels komiske, dels skremmende og dels selvfølgelige. De forteller at Putins Russland mangler en grunnleggende forståelse for verdien av en fri presse. Men de sier ikke noe om det selvfølgelige, nemlig at pressen må være fri og uavhengig for å ha publikums tillit.

DET MEST ABSURDE er selvsagt forbudet mot å referere terroristers uttalelser. For hvordan skal offentligheten holdes orientert når loven forbyr at motparten kommer til orde? Dessuten, hvem er terrorister når selv det nærmeste Tsjetsjenia kommer en lovlig valgt president, Aslan Maskhadov, stemples som terrorist? Og for å vende tilbake til de høstgjørmete stiene i flyktningleiren i Sleptsovsk, hvordan skal jeg forholde meg til mannen med steinansiktet? Alt tyder på at han ikke er noen vesentlig politisk aktør. Men han formidler en holdning som det russiske presseministeriet ikke vil skal videreformidles, nemlig at han og hans venner er villige til å ta opp våpnene når tida måtte være inne til det. Er dette å oppfatte som oppvigleri fra det i denne sammenheng ikke spesielt betydelige Dagbladet?

FOR RUSSISKE MEDIER kan konsekvensen av å bryte reglene være alvorlige. De kan rett og slett bli stoppet. Flere redaktører har vært innkalt til departementet i forbindelse med dekningen av terroraksjonen i Moskva. Og avisa til den kritiske Tsjetsjenia-reporteren Anna Politikovskaja har blitt truet med nedleggelse hvis de ikke slutter å trykke hennes kritiske journalistikk. Og hva skal man si til et av direktivene fra presseministeriet? «Man skal ikke kommentere eller analysere terroristers krav på et dilettantisk nivå, eller uten å konsultere spesialister.» Eller et annet: «Forsøk ikke å få tilgang til hemmelige tjenesters hemmelige informasjon under antiterroroperasjoner.»

TIL DET SKAL MAN SI at det er åpenbart meningen at storebror skal se deg. Man skal altså konsultere spesialister på terror før man rapporterer. Men bortsett fra det selvsagte i å forholde seg til så mange kilder, eller «spesialister», som mulig, er det liten tvil om at det her anbefales å utelukkende referere myndighetspersoner. Man anbefales dessuten på det sterkeste å ikke kikke de hemmelige tjenester i kortene. Alarm, alarm. Det er kritiske dager for et skjørt russisk demokrati.