Terroristens skam

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før helga offentliggjorde International Herald Tribune en større internasjonal undersøkelse om blant annet holdningen i muslimske land til terror og selvmordsbombere. Undersøkelsen, som er utført av Pew Global Attitudes Project, spenner over flere år og ble avsluttet i juni i år. Alle resultatene er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside.

Interessant og oppløftende nok er støtten til terror og selvmordsbombere på tilbakegang i de fleste muslimske landene. Bare Jordan utgjør her et unntak, mens støtten i for eksempel Libanon og Marokko har gått vesentlig tilbake siden 2002 og 2004. Tilbakegangen i Pakistan er også signifikant. I Tyrkia, hvor støtten aldri har vært særlig stor, er det bare mindre endringer.

Det er i utgangspunktet ufattelig hvordan noen overhodet kan støtte selvmordsbombere - for ikke å snakke om den avgrunn av spørsmål som åpner seg når vi forsøker å sette oss inn i tankegangen til de levende bombene på vei til sine oppdrag. Noe av forklaringen må imidlertid ligge i at evnen til innlevelse og resonnering så å si er satt i fangenskap og avstengt fra den normale verden av ugjennomtrengelige murer. De kan være av mental art, eller de kan utgjøres av mangel på informasjon - og er vel som oftest en kombinasjon av begge.

I løpet av de åra Pew har foretatt sine undersøkelser er terrorens blodige resultater blitt kjent gjennom internasjonale medier. Så vel selvmordsbombere som terror generelt er blitt en del av samfunnsdebatten globalt. Da må vi tro at det er slått enkelte sprekker i informasjonsmuren, kanskje også i de mentale sperrene som dødslengtende fanatikere har i sine hoder og hjerter.

Vi kan videre anta at den økende fordømmelsen av terror og selvmordsbombere i de muslimske landene vil bidra til å gjøre ugjerningene mindre attraktive. Mennesker streber etter anerkjennelse fra andre. Religiøse fanatikere kan stimuleres til mord og «offergjerning» av troen på at ugjerningen vel etterlater dem selv som lik, men det er et lik med respekt.

Undersøkelsen til Pew Global Attitudes Project bekrefter at den viktigste kampen mot terror føres gjennom informasjon og opplysning. Vi kan ikke beskytte oss mot enkeltstående fanatikere, men vi kan markere at de fører skam, ikke heder, over seg og sine.