Terrorlovgivning og overvåking

I dag er det ett år siden terrorangrepet i USA. Dagen markeres verden over. Terrorangrepet har reist en rekke spørsmål. Et av dem er spørsmålet om hvorvidt den nye terrorlovgivningen i Europa og USA i realiteten har ført oss til kanten av et overvåkingssamfunn av helt ny karakter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange av lovtiltakene var i emning før 11. september, men mange av dem møtte politisk motstand av hensyn til sivile rettigheter. Etter 11. september har tiltakene skutt kraftig fart.

Tiltakene vil neppe være særlig effektive overfor kvalifisert terrorisme og det som kalles organisert kriminalitet, dyktige som slike utøvere er til å gå rundt tiltakene. Men de vil kunne treffe vide kretser av mennesker som ikke er engasjert i slik virksomhet.

Det er sammenstillingen og summen av tiltakene som er faretruende.

Patriot

Konkrete eksempler kan nevnes (på en konferanse ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i våres, som publiseres i Materialisten, ble detaljene presentert): USA har fått sin «patriotlov», vedtatt med rekordfart, som åpner for utvidet adgang til teleavlytting og husransaking, utvidete strafferammer for terrorisme generelt, utvidet adgang til å holde mistenkte ikke-amerikanere i varetekt, osv. Tilsvarende regelverk er gitt i en rekke europeiske stater. Også Norge har fått sin terrorlovgivning, også den med rekordfart. I et høringsnotat ble bl.a. en vid definisjon av terrorisme foreslått. Etter bred motstand fra høringsinstansene slo imidlertid departementet retrett. Det ble lagt fram en proposisjon som begrenset anvendelsesområdet av terrorbestemmelsen, og som droppet en utvidelse av de utradisjonelle etterforskningsmetodene (teknisk sporing) som var foreslått. Dette var forbedringer, men mye står igjen (bl.a. er definisjonen av terroristisk forsett meget vid og vag).

Vidt og vagt

Hvor farlig situasjonen er, ser vi i EU:

  • I en rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme defineres terroristisk formål meget vidt og vagt, samtidig som anvendelsesområdet, handlingene som er «terroristiske» hvis de har det vide formålet, er meget bredt, og går langt i retning i politisk protest.
  • En rammebeslutning om europeisk arrestordre er også antatt. Den innebærer arrestasjon og utlevering når en annen EU-stat krever det, også selv om den utleverende stat har en lavere strafferamme (eller i prinsippet ingen straff) for handlingen det gjelder.
  • 27. desember 2001 - i den stille juleuken - antok EU-rådet en såkalt felles posisjon som sier at «enhver form for støtte, aktiv eller passiv, til enheter eller personer innblandet i terroristiske handlinger», skal bli undertrykket. Formuleringen er sensasjonelt vid, og kan dekke avisartikler.
  • Nye databaser skal utvikles innen Schengen; en av dem skal dekke «offentlig orden», i ordelag som klart vil omfatte politiske demonstranthandlinger.

Anbefalinger

Det er utarbeidet et utkast til en rådsanbefaling (som ikke krever parlamentskonsultasjon) om standardmåte for informasjonsutveksling om terrorister. Forarbeidene viser at man har i tankene «voldelige radikale grupper med terroristiske forbindelser», en høyst diffus kategori som innbefatter politiske demonstranthandlinger.

En lekkasje til Statewatch viser at en rammebeslutning om langtidslagring (12- 24 måneder) av alle teletrafikkdata i Europa, dvs. telefon, mobiler, fax og Internett, ble forberedt av det belgiske formannskapet, og videreføres av det danske høsten 2002. Rammebeslutninger er bindende for medlemsstatene. Kjennelse er påkrevd for at politimyndigheter skal få tilgang til dataene, men erfaring viser at slike kjennelser sitter løst. Flere medlemsstater har allerede slike regler.

Det planlegges et felles grensepoliti som støtte for nasjonal kontroll, med tilgang til Schengen informasjonssystem, tilgang til teknologiske overvåkingsmidler som digitalisert biometrisk informasjon, m.v.

Slik kunne man fortsette. Utviklingen skjer på bred front. EUs utvikling får sterk innflytelse på Norge. Er ikke overvåkingssamfunnet i sikte?