Terrormistenkte søker asyl i Norge

Flere har kommet til Norge. Og flere kan alt bo her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter overfor Dagbladet.no at personer tilknyttet terrornettverk søker, eller har søkt, asyl i Norge.

- Vi har ikke et antall å gå ut med, men kan bekrefte at vi har hatt personer som har søkt asyl, som har terrortilknytninger, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST til Dagbladet.no.

PST ønsker ikke å oppgi konkrete detaljer rundt personene, hvor de kommer fra, eller hva terrortilknytningen innebærer.

Men flere avsløringer de siste årene viser at Norge lenge har vært tilholdssted for mistenkte terrorister.

- Det er ikke bare asylsøkere vi har vårt søkelys på i denne forbindelsen. Det finnes personer som alt bor i landet som vi holder spesielt øye med, sier Bernsen.

Kan være flere

PST sier en av de største utfordringen for sikkerhetstjenesten er at over 90 prosent av asylsøkerne som kommer er såkalte identitetsløse. Det er mennesker uten pass eller ID-papirer som ofte forsøker å få opphold i Norge ved å oppgi falske historier og hjemland.

- Dette er mennesker vi ikke vet hvem er eller kommer fra, og derfor ikke kan si om er tilknyttet farlig virksomhet. Dette er ikke bare en stor utfordring for oss, men for alle sikkerhetstjenestene i Europa, sier Bernsen.

Utvist i fjor

To av tre terrormistenkte arrestert i Italia i november viste seg å ha bodd i Norge i to måneder uten myndighetenes kjennskap.

De to algerierne skal ha oppholdt seg i Norge på grunnlag av falske dokumenter kjøpt i Frankrike. Den ene av dem skal ha deltatt i treningsleire i Afghanistan og Tsjetsjenia.

PST bisto italienske terroristjegere i saken.

I fjor ble en annen terrormistenkt algerier, Rabah Idoughi (46), utvist fra Norge. Han bodde og ble arrestert i Norge i 2001 etter å ha vært på rømmen fra nederlandsk sikkerhetspoliti mistenkt for å være en sentral dokument- og ID-forfalsker for al-Qaida. Han ble dømt til fengsel i et år og sonet deler av straffen i Norge. Etter soningen ble han umiddelbart sendt tilbake til Algerie.

Tikkende bomber

Myndighetene bekymrer seg også over personer som oppholder seg i landet uten kjente tilknytninger, som allikevel kan være såkalte tikkende bomber.

Et eksempel som trekkes frem er Ibrahim Bentera, også han fra Algerie, som var nær med å ta med seg åtte mennesker i døden da han forsøkte å styrte et passasjerfly fra Kato Air 29. september i fjor.

Han er dømt til 15 års fengsel for kapring og for drapsforsøk på alle åtte om bord, samt brudd på mordbrannparagrafen.

Flere norske politikere har de siste årene måttet ha politibeskyttelse på grunn av drapstrusler framsatt av aslylsøkere. I desember 2003 ble en 31 år gammel iraker dømt til et års fengsel etter å ha truet med å drepe daværende kommunalminister Erna Solberg.

I 1998 trakk en annen iraker kniv da han ble pågrepet få meter fra Frps valgstand i Oslo. Politiet hadde da jaktet på mannen en tid etter at han hadde truet med å drepe partiets nestformann Siv Jensen, som på grunn av truslene hadde livvakter og skuddsikker vest.

Departementet avgjør

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvaret for behandlingen av asylsøkere i Norge. Når Politiets sikkerhetstjeneste eller andre myndighetsorganer avdekker viktige opplysninger om asylsøkere, blir dette gitt videre til UDI som råd i de konkrete sakene.

- Hvis vi får asylsaker som angår rikets sikkerhet, har arbeids- og inkluderingsdepartementet instruksjonsmyndighet, sier avdelingsdirektør Paula Tolonen i UDI til Dagbladet.no.

- Det er ganske naturlig i disse dager at vi har terrormistanke i tankene, og ber om uttalelse fra PST i en del saker. Men det er et fåtall av disse hvor vi ser at mistanken er så alvorlig at vi kopler departementet inn, sier hun.

Krekar-saken

Tolonen sier Krekar-saken er et eksempel på en sak UDI forela departementet til avgjørelse.

Hun sier graden av tilknytning er viktig i slike saker, og der tvilen oppstår, viser det seg ofte at tilknytningen til terrororganisasjoner er veldig perifer.

- Det vil alltid være en del av vår vurdering. Problemet er at noen kan være utelukket fra å få asyl, samtidig som beskyttelsesbehovet hindrer oss å sende dem tilbake til hjemlandet, sier Tolonen.

Mulla Krekar kommer inn under denne kategorien, der myndighetene foreløpig ikke kan utvise ham til Irak på grunn av faren for dødsstraff i hjemlandet.

- Men asylsaker der vi mistenker terrortilknytning tas veldig på alvor hos oss og følges opp i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

UDI fører ingen statistikk på hvor mange slike saker de har hatt, og hvor mange som er utvist på grunn av hensynet til rikets sikkerhet.

HOLDER ØYE: Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter at flere som søker asyl i Norge er tilknyttet terrornettverk, og at flere allerede bosatt i Norge er i søkelyset for det samme.
UKJENTE ANSIKT: At over 90 prosent av asylsøkere som kommer til Norge er identitetsløse skaper bekymring for sikkerhetstjenesten. Dette kan føre til at terrorister slipper inn.
KAPRET: 29. september i fjor gikk Ibrahim Bentera løs på Kato Air-pilotene med øks. Han ville styrte flyet og drepe de åtte om bord.