Terrorregime på Afrikas horn

Krigen mellom Eritrea og Etiopia var offisielt slutt den 12. desember. Det betydde ikke slutten på Etiopias problemer. Bruddene på menneskerettighetene var utallige det siste året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PROFESSOR og opposisjonspolitiker Beyene Petros vil ikke møte Dagbladet på sitt kontor ved universitetet i Etiopias hovedstad Addis Abeba: - Ikke hvis vi skal snakke om det jeg tror dere er interessert i, sier han på telefonen.

To timer seinere banker lederen av partiet Southern Ethiopia Peoples Democratic Coalition på døra til hotellrommet. I innerlomma på dressjakka har Beyene Petros ei liste på 31 navn.

- Dette er våre partimedlemmer og støttespillere, som er drept av myndighetene siden april i fjor. Du kan få den, sier han og river arket løs fra dokumentene det er stiftet til. I kolonnen lengst til høyre er det påført om offeret er drept med kule, granat, spyd - eller rett og slett jult opp til døden innhentet dem.

I SLUTTEN AV APRIL I ÅR demonstrerte studentene i Addis Abeba for demokratiske rettigheter ved universitetet og mot det militære og brutale vaktholdet ved institusjonen. Den i utgangspunktet fredelige studentdemonstrasjonen utviklet seg etter hvert til voldsomme gatekamper. Da politiet med maskingevær hadde gjenopprettet orden, var 41 mennesker drept, blant dem flere uskyldige tilskuere.

Nøyaktig ti år etter at koalisjonsbevegelsen Ethiopian Peoples Revolutionary Democratic Front (EPRDF) befridde Etiopia fra diktatoren Mengistus 17 år lange militærdiktatur, er det fortsatt lite som minner om demokrati i Etiopia.

- Det er rart de ikke har oppsøkt dere. De har som regel full oversikt over hvor utenlandske journalister til enhver tid er. Gjør dere noe de ikke liker, blir livet ubehagelig, sier Petros.

FRA DEN BRUNE skaistolen på Dagbladets hotellrom forteller han at minst tre tusen mennesker er fengslet i løpet av det siste året, uten å ha fått sin sak rettslig behandlet. Han forteller om bønder som får avlinger og kaffeplantasjer ødelagt av militære og politi. Og om livredde mennesker som fordi de har snakket positivt om en annen politikk enn regjeringens, er rømt hjemmefra og lever i skjul.

- 800 av mine velgere holdes i et rom hvor det ikke burde være mer enn femti mennesker. På grunn av plassmangelen må de stå hele døgnet, og de blir regelmessig banket opp. Hele tida blir folk trakassert, og hver eneste dag forsvinner folk, sier Petros, og legger til: - Selv om organiseringen av landet på papiret ser demokratisk ut, er alt her ordnet på stalinistisk vis.

- DET HANDLER OM VOLD satt i system. Etiopia er et land der det foregår svært mange brudd på menneskerettighetene. Jeg har selv sett likene, sier Kjetil Tronvoll ved Institutt for menneskerettigheter. Han har fulgt den politiske situasjonen i Etiopia siden 1991. I mai i fjor var han som observatør vitne til fusk og drap ved parlamentsvalget. - Myndighetene vil for all del ikke ha innsyn i forholdene, sier Tronvoll.

- Jeg føler meg som en idiot, sier opposisjonslederen lavt. Utenfor vinduene er det blitt mørkt. Vi har ikke tent lys innendørs, men fortvilelsen i øynene til den høflige, middelaldrende mannen er godt synlig.

Beyene Petros er stille noen sekunder. Så gjentar han med trøtt stemme seg selv: - En idiot... Jeg trodde ikke regjeringspartiet var vår fiende, jeg trodde de var konkurrenten vår i en fair kamp om velgerne. Det har gjort at jeg har ledet folk ut i alvorlige problemer.

- FLERE AV MEDLEMMENE våre var redde før parlamentsvalget i mai i fjor. Jeg sendte dem til valg med mitt ord på at ingenting ville skje, at de var beskyttet fordi hele verden ville se hvis noe skjedde. Da en av mine representanter avdekket valgfusk, ble han, familien hans og flere velgere drept med en håndgranat. Folk blir bortført, torturert og drept. De av mine politiske støttespillere som er igjen, spør meg hvorfor ingen utenfra bryr seg. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg hadde trodd vi skulle få hjelp. Hele verden ser oss, men ingen bryr seg. Folk på den afrikanske landsbygda er annenrangs mennesker.

- Er du redd for ditt eget liv?

- Jeg? Nei, jeg er et alibi. De tar mine sterkeste støttespillere, men lar meg være. Sånn kan de si «se, så demokratiske vi er».

- BORTFALLET av den ytre fiende da krigen mellom Eritrea og Etiopia var over, kan se ut til å ha brakt en del interne problemer til overflaten. Men selv om Petros og andre ikke får løpende informasjon om hva vi foretar oss overfor myndighetene, kan jeg forsikre at vi har samtaler med den etiopiske regjeringen, sier ambassadesekretær Gunnar A. Holm ved Norges ambassade i Addis Abeba.

Assisterende pressetalskvinne Gry A. Haaheim i Utenriksdepartementet vil heller ikke være med på at utenverden ikke bryr seg: - Vi er bekymret og følger nøye med i den demokratiske og menneskerettighetsmessige utviklingen i Etiopia. Vi vurderer hele tida hvordan utviklingen best kan påvirkes i positiv retning. Det vil Norge fortsette med, sier hun.

- Kan det bli aktuelt med sanksjoner dersom situasjonen vedvarer?

- Til det kan jeg si at Norge omstrukturerte hele bistandsprogrammet i fjor. Nå er det delt i to søyler. Den ene er fred, forsoning og stabilitet. Den andre er demokrati, menneskerettigheter og godt styresett.

- Er dere fornøyd med Etiopia på de punktene?

- Vi er bekymret, og støtter organisasjoner som har fått sine tillitsvalgte fengslet. Når det gjelder Beyene Petros har vi gitt valgstøtte til hans parti og flere andre, sier Haaheim.

- ALLE REGJERINGSSKIFTER i Etopia har startet med uroligheter ved universitetet. Myndighetene er nok derfor opptatt av å komme tilløp til uro til livs, sier Holm når vi spør om hva som kan være årsaken til myndighetenes voldelige reaksjon ved studentdemonstrasjonen i april.

- «Den som later som han sover, er umulig å vekke» - det er et ordspråk vi har her, sier Beyene Petros når vi har snakket en stund om de vestlige nasjonene som er stasjonert i Etiopia.

- Hvordan ser framtida ut for Etiopia?

- Jeg er i ferd med å miste troen på at jeg noen gang får se Etiopia som demokrati. Vi kan i hvert fall ikke regne med resten av verden. Oppgaven er opp til oss etiopere. Vi må organisere oss bedre i opposisjonen. Vi må mobilisere folket. Det kommer til å koste. De kommer til å presse fredelige til å bruke våpen.

- Inkludert deg?

- Nei. Jeg har ikke bestemt meg for det. Ennå.