Terrorregime på Afrikas horn

Krigen mellom Eritrea og Etiopia var offisielt slutt den 12. desember. Det betydde ikke slutten på Etiopias problemer. Bruddene på menneskerettighetene var utallige det siste året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

PROFESSOR og opposisjonspolitiker Beyene Petros vil ikke møte Dagbladet på sitt kontor ved universitetet i Etiopias hovedstad Addis Abeba: - Ikke hvis vi skal snakke om det jeg tror dere er interessert i, sier han på telefonen.

To timer seinere banker lederen av partiet Southern Ethiopia Peoples Democratic Coalition på døra til hotellrommet. I innerlomma på dressjakka har Beyene Petros ei liste på 31 navn.

- Dette er våre partimedlemmer og støttespillere, som er drept av myndighetene siden april i fjor. Du kan få den, sier han og river arket løs fra dokumentene det er stiftet til. I kolonnen lengst til høyre er det påført om offeret er drept med kule, granat, spyd - eller rett og slett jult opp til døden innhentet dem.

I SLUTTEN AV APRIL I ÅR demonstrerte studentene i Addis Abeba for demokratiske rettigheter ved universitetet og mot det militære og brutale vaktholdet ved institusjonen. Den i utgangspunktet fredelige studentdemonstrasjonen utviklet seg etter hvert til voldsomme gatekamper. Da politiet med maskingevær hadde gjenopprettet orden, var 41 mennesker drept, blant dem flere uskyldige tilskuere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer