Terrorsjefer går fri

Førstkommende onsdag begynner rettssaken etter Lockerbie-katastrofen, en av verdens verste terroraksjoner. Alt tyder på at hovedmennene går fri, og at sannheten ofres på den politiske dobbeltmoralens alter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saken kommer for retten etter over elleve år med en av de dyreste etterforskningene i verdenshistorien.

I den tidligere amerikanske militærbasen Camp Zeist i Nederland sitter de to libyske etterretningsagentene Abdel Basset Ali Megrahi (48) og Al Amin Khalifa Fhimah (44).

Bønnematter

Camp Zeist er ombygd til et massivt bombe- og stridsvognsikkert fengsel og rettslokale. Området er skotsk territorium så lenge rettssaken varer. 200 skotske voktere og politifolk passer på de to libyerne, som ikke har det som fanger flest. De har fått fløyet sin egen kokk fra Libya, de har bønnematter med kompass så de kan finne retningen mot Mekka, og de får se arabisk fjernsyn ved hjelp av parabolantenne.

I Syrias hovedstad Damaskus sitter den palestinske toppterroristen Ahmed Jibril, leder for geriljagruppa PFLP-GC. Den israelske e-tjenesten Mossad er overbevist om at han er hovedmannen bak Lockerbie-bomben, som drepte 270 mennesker. Opplysninger som de siste årene er lekket ut, viser også at det innen CIA har vært en bred oppfatning om at Jibril sto bak.

Allerede i 1993 skrev den israelske forfatteren og etterretningseksperten Samuel M. Katz at Jibril hadde fått oppdraget å sprenge et amerikansk fly i lufta av det islamske presteskapet i Iran. Dette var hevn for at det amerikanske krigsskipet «Vincennes» i juli 1988 ved en feiltakelse skjøt ned et iransk passasjerfly med 290 pilegrimer som skulle til Mekka, om bord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regn av blod

«Himmelen skal regne med amerikansk blod,» sa iranske fundamentalister etter nedskytingen av det sivile flyet.

Katz skriver i boka «Israel versus Jibril» at amerikansk etterretning avlyttet telefonsamtaler mellom Libanon og Iran, der Jibril diskuterte mulige bombemål med sine oppdragsgivere.

Jibril skal også ha skrytt av at han fikk ti millioner dollar av iranerne for «jobben».

Terroreksperter hevdet tidlig at bomben i Pan Am-flyet pekte i retning av Jibril, som har stått bak en rekke terroraksjoner i åras løp. Han var den første som brukte bomber mot fly i stedet for kapring.

Kort tid før Lockerbie-tragedien ble en av Jibrils terroristceller avslørt i Tyskland. Gruppas bombemann Marwan Khreesat innrømmet å ha laget fem bomber med sprengstoffet Semtex. Bombene ble plassert inni kassettspillere av merket Toshiba. Fire bomber ble funnet og uskadeliggjort.

Bomben som sprengte Pan Am-flyet i lufta, var identisk med bombene som ble avslørt i Tyskland.

Lockerbie-etterforskningen har hittil kostet over en halv milliard kroner, og sluttregningen blir trolig det dobbelte. 15000 vitner er avhørt i mer enn tjue land. Tiltalen går ut på at de to libyske agentene plasserte bomben i en koffert på Middelhavs-øya Malta i et Air Malta-fly på vei til Frankfurt. Der ble bagasjelappene byttet om og kofferten omdirigert, slik at den havnet i Pan Am-flyet til New York.

På shit-lista

Ingen er tiltalt for å ha fikset bagasjen om bord i flyet i Frankfurt. De to libyerne er ikke bombeeksperter. Hvem som lagde bomben, er derfor ikke klart, heller ikke hvem som var oppdragsgiverne. Både briter og amerikanere ga tidlig Libyas diktator oberst Moammar Kadhafi skylda for udåden. Det går hardnakkede rykter om at Kadhafi har utlevert de to agentene mot at han selv går fri. Uansett tyder alt på at saken legges død etter at de to libyerne eventuelt er dømt når rettssaken etter planen avsluttes om et års tid.

Så kan man spørre seg hvorfor det ikke har vært på tale å ta ut tiltale mot Ahmed Jibril. Han holder til i Syria. I 1990 deltok syrerne i den USA-ledede alliansen mot Saddam Hussein i Golf-krigen. Samtidig meldte Syrias diktator Hafez al-Assad seg på i fredsforhandlingene om Midtøsten.

Assad var på amerikanernes hitliste, Kadhafi var på shit-lista. Er det en del av årsaken til at sannheten om Lockerbie-katastrofen trolig aldri kommer fram?