TERRORTILTALT: Denne rettstegningen fra Guantanamo viser Ali Hamza Ahmad Sulayman al-Bahlul, til venstre, mens han holder opp et håndskrevet lapp under en høring 7. mai i fjor. Osama bin Ladens tidligere bodyguard skal aktivt ha vervet folk til al-Qaida. Foto: Scanpix/AP
TERRORTILTALT: Denne rettstegningen fra Guantanamo viser Ali Hamza Ahmad Sulayman al-Bahlul, til venstre, mens han holder opp et håndskrevet lapp under en høring 7. mai i fjor. Osama bin Ladens tidligere bodyguard skal aktivt ha vervet folk til al-Qaida. Foto: Scanpix/APVis mer

Terrortiltalte ønsker ikke ny sjanse av Obama

Guantanamo-fanger protesterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Barack Obama spilte ingen tid og varslet kort tid etter innsettelsen at alle rettssaker mot Guantanamo-fanger skal stanses.

Obama ser ut til å holde løftet fra valgkampen om at han vil stenge fangeleiren på Cuba, selv om prosessen kan ta lengre tid enn han først hadde tenkt.


Samtidig som han ba om at rettssakene stanser i 120 dager, varslet Pentagon, USAs forsvarsdepartement, onsdag at de vil ta en ny gjennomgang av USAs fengslingsprosedyrer og politikk vedrørende Guantanamo.

Selv om rettssakene ikke er innstilt for godt, mener forsvarsadvokater at beslutningen betyr dødsstøtet for de omstridte militære tribunalene på Guantanamo.


Protesterer

Den første rettssaken som ble stanset onsdag, var saken mot canadiske Omar Khadr (22). Han er tiltalt for å ha drept en amerikansk sersjant med en granat under kamper i Afghanistan i 2002 da han bare var 15 år gammel.

Også rettssaken mot fem menn som anklages i forbindelse med 11. september-angrepet, ble innstilt onsdag. Fire av disse har protestert mot avgjørelsen. De har tidligere sagt at de ønsker å erklære seg skyldige, og at de ikke angrer på noe selv om de risikerer dødsstraff.

Av de 245 fangene som fortsatt sitter i fangeleiren, er 21 menn siktet eller tiltalt. Over 800 fanger har vært innom leiren siden den åpnet i januar 2002.

Bush-administrasjonen ønsket å stille 80 fanger for retten, men til nå er bare tre rettssaker avsluttet.

Valgløfte

Obama varslet tidlig at han ville stenge leiren hvis han ble president. Like før innsettelsen ble det imidlertid klart at en stenging ikke er gjort fra en dag til en annen.

Blant annet er det uklart hva som skal skje med fangene etter at leiren er stengt. Obama har tatt til orde for at de skal stilles for sivile domstoler.


Den sveitsiske regjeringen varslet onsdag at landet er villig til å ta imot fanger fra Guantanamo, hvis det gjør det lettere å stenge leiren.


- For Sveits er fengslingen av mennesker i Guantanamo i strid med folkeretten. Sveits er klar til å vurdere hvordan vi kan bidra til å løse Guantanamo-problemet, heter det i en kunngjøring ifølge nyhetsbyrået Reuters.

En rekke land har reagert kraftig på fangeleiren ettersom USA ikke ville gi fangene status som vanlige krigsfanger. I stedet ble de omtalt som «fiendtlig stridende» uten rett til å bli behandlet som krigsfanger eller vanlige kriminelle.


Røde Kors-kritikk

Bush-administrasjonen har også måttet tåle kraftig kritikk fra Røde Kors, som forvalter Genèvekonvensjonene. Ifølge folkerettsekspert Mads Harlem i Norges Røde Kors er det ikke nok å stenge fangeleiren.


- Fangene må også få oppfylt de grunnleggende rettighetene de har ifølge folkeretten, sier Harlem i en pressemelding. Han fremholder at alle som er mistenkt for å ha begått straffbare handlinger, har rett til å få prøvd sin sak for en uavhengig domstol. Dessuten må personer som ikke utgjør en sikkerhetsrisiko og som ikke har begått straffbare handlinger, løslates, sier han.


Alle de innsatte på Guantanamo er pågrepet under USAs krig mot terror, flere av dem i forbindelse med invasjonen av Afghanistan i 2001. Blant de tiltalte er Sheikh Mohammed, mannen som er anklaget for å ha planlagt terrorangrepene 11. september, og som ofte omtales som den 20. flykapreren.