ADVARER: - Barna fra Holmenkollen har en annen ryggsekk med seg hjemmefra enn de fra østkanten. Testene måler ikke bare skolenes arbeid, men også den ryggsekken, sier pedagogikk-professor Gjert Langfeldt ved Universitetet i Agder. Foto: Alf Ove Hansen.
ADVARER: - Barna fra Holmenkollen har en annen ryggsekk med seg hjemmefra enn de fra østkanten. Testene måler ikke bare skolenes arbeid, men også den ryggsekken, sier pedagogikk-professor Gjert Langfeldt ved Universitetet i Agder. Foto: Alf Ove Hansen.Vis mer

Test-iver gir skolejuks, mener forsker

Slakter troen på at skolene bør styres gjennom testing.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Problemet med den nye formen for testing, er at den ikke først og fremst brukes til å kartlegge elevene, men som et ledd i å styre skolene, sier pedagogikk-professor Gjert Langfeldt ved Universitetet i Agder.

I en rekke land brukes nå standardiserte, nasjonale prøver i vurderingen av skoler og lærere. Flere tusen skoler boikottet fjorårets nasjonale prøver i Storbritannia i protest.

I flere Dagblad-artikler den siste uka har de
nasjonale prøvene blitt kritisert for å føre til et resultatjag som går ut over elevene.

Bivirkninger I USA og Storbritannia har forskere vist at tester som brukes til resultatstyring kan føre til snever pugging, stress, og at lærere fristes til å jukse.

Ifølge Langfeldt har skolen så mange og ulike mål at bivirkningene av resultatstyring er sterkere enn bedrede ferdigheter innenfor enkeltfag.


- Strategien bygger på en premiss om at man kan måle skolens kvalitet ut av elevens resultater, sier han til Dagbladet.

Han mener dette trolig er både «prinsipielt galt og empirisk feil».

Tjener på juks - Barna fra Holmenkollen har en annen ryggsekk med seg hjemmefra enn de fra østkanten. Testene måler ikke bare skolenes arbeid, men også den ryggsekken. Det man burde se på, er framgangen mellom tester, og i Norge gjøres ikke det. Når man tror at skolens kvalitet kan måles med tester, dreies oppmerksomheten over mot det som er målbart. Elevenes evne til å ta ansvar, kreativitet og innovasjon, er det ingen tester av, sier han.

Langfeldt lar seg ikke overbevise av at norske skoler har hatt framgang i de internasjonale PISA-rangeringene.

Ifølge Langfeldt viser forskningen at utbredt testing først gir en bedring, før virkningene av at tida og oppmerksomheten går med til drilling, slår inn og gir dårligere læring. Dessuten mener han at testingen uvegerlig vil føre til at det jukses.

- Når tester brukes til styring skjer det gjennom at resultatene blir offentlige. Skolene får noe å tjene på juks, sier han til Dagbladet.

- Ødelegger enhetsskolen Langfeldts medarbeider i forskningsprosjektet «Achieving School Accountability in Practice» (2004-2008), professor Stefan Hopmann, sier til Dagbladet at det er lettest å få målbar framgang av å fokusere på elever like over midten. I bunnsjiktet kreves det mer.

- Dette fører til at bunngruppen seiler akterut, og det er det som allerede skjer i Norge. Dette ødelegger enhetsskolen innenfra, sier Hopmann til Dagbladet.

Han understreker at det ikke er testing i seg selv han er imot, men måten testene brukes til å styre skolene.