Testes og pines

Nesten 725 000 dyr ble i fjor brukt som forsøksdyr i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer enn 50 000 av forsøksdyrene var pattedyr, og vel 5500 dyr ble brukt i forsøk som medførte vedvarende eller betydelig smerte – før de til slutt ble avlivet.

Det går fram av Forsøkdyrutvalgets årsrapport for 2006 som nå er lagt fram. Bruk av ville dyr er økende, særlig vaksineforsøk i oppdrettsanlegg og bruk av elektronisk merking av ville dyr.

I 2006 ble minst 116 000 ville dyr brukt i dyreforsøk, en økning på 73 prosent fra 2005. Men rapporteringen er mangelfull og tallene er trolig høyere. Dyrevernorganisasjoner har i flere år kritisert forskernes omfattende bruk av ville dyr i forsøk.


Tusenvis av mus

Det er imidlertid bruken av pattedyr i forsøk som «medfører vedvarende eller betydelig smerte» som vekker de sterkeste reaksjonene.

Biologen og dyreverneren Anton Krag, som i tillegg har vært medlem i Forsøksdyrutvalget de siste seks åra, trekker først og fremst fram et mangeårig testprosjekt med algegifter i blåskjell.

I dette testarbeidet har tusenvis av intetanende mus fått sprøytet en betydelig mengde ekstrakt fra blåskjell inn i buken.

– Disse musene er blitt påført stor lidelse før de måtte dø. Fagfolk har sammenlignet denne metoden med å sprøyte tre liter eddik inn i buken på et menneske. Alt dette for at menneskene skal slippe å spise giftige blåskjell, sier Krag. Dyrevernerne har lenge kritisert denne testmetoden, og har endelig fått medhold. Fra og med i sommer skal blåskjell testes på en ny måte og uten at et museliv går tapt.

TESTES: Vel 2200 mus ble i fjor benyttet i testing av algegifter i blåskjell. Illustrasjonsfoto: AP/Sam Ogden/The Whitehead Institute/SCANPIX
TESTES: Vel 2200 mus ble i fjor benyttet i testing av algegifter i blåskjell. Illustrasjonsfoto: AP/Sam Ogden/The Whitehead Institute/SCANPIX Vis mer

Men andre kontroversielle dyreforsøk fortsetter som før. Anton Krag nevner spesielt et forsøk som gjøres ved flere forskningsavdelinger, der man skjærer og sprøyter inn gift og flytter nerver på forsøksdyr. I tillegg plasseres pacemaker-ledninger på hver side av en nerve eller en muskel i et ben for direkte stimulering av nerven eller muskelen. Ledningene føres under huden gjennom et feste på forsøksdyrets hode. En fleksibel plastslange festes til dyrets skalle med to benskruer.

– Du kan tenke deg hvilke lidelser vi påfører disse forsøksdyrene. Det er eksempler på forsøksrotter som har begynt å gnage på sine egne, følelsesløse bein. Disse forsøkene er ren grunnforskning. Et annet eksempel er forskning på spedgris der man blant annet stikker svamper impregnert med lokalirriterende stoff inn i grisens venstre lår. Er det etisk forsvarlig å utsette forsøksdyr for slike ting i grunnforskningens navn, spør Krag.


Mangler retning

Dyrevernorganisasjonene i Norge sier de etiske perspektivene rundt dyreforsøk er dårligere ivaretatt i Norge enn i våre naboland.

Biologen Anton Krag sier vitenskapen fram til nå ensidig har tatt hensyn til menneskets interesser, på bekostning av forsøksdyrene. Her er det nødvendig med nytenkning, sier han.

Ifølge Forsøksdyrutvalgets rapport er også kontrollen med dyreforsøk for dårlig i Norge. En av årsakene er at Forsøksdyrutvalget, som skal gjennomføre kontrollen, er underbemannet.