Texas med tvilsom dødsstraff-milepæl

Kimberly McCarthy skal etter planen henrettes onsdag.

HENRETTES ONSDAG: Dersom hun ikke får saken sin opp for retten på nytt vil Kimberly McCarthy bli den 500-ede som henrettes i Texas siden 1976, og den tredje kvinnen siden 2010. Foto: AFP PHOTO / Texas DOCJ
HENRETTES ONSDAG: Dersom hun ikke får saken sin opp for retten på nytt vil Kimberly McCarthy bli den 500-ede som henrettes i Texas siden 1976, og den tredje kvinnen siden 2010. Foto: AFP PHOTO / Texas DOCJVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dødsstraff i Texas ble gjeninnført i 1976, og siden den gang har «The lone star state» henrettet 499 personer.

Dersom Kimberly McCarthy (51) får giftsprøyten onsdag blir hun altså nummer 500 i den dystre statistikken. En «dødsstraff-milepæl», kaller New York Times' Lincon Caplan det.

Og Texas ligger et godt hestehode foran resten av de amerikanske statene som fortsatt praktiserer henrettelser. De har i løpet av de 37 årene henrettet nær fem ganger som mange som nummer to på listen, Virginia.

Det framkommer klart av teksten hva Caplan mener: at det er noe texanerne ikke bør være videre stolte av.

Drepte hvit kvinne Afroamerikaneren Kimberly McCarthy ble dømt til døden for å ha tatt livet av en hvit kvinne i 2002.

Det er i tråd med statistikken, som viser at en svart person som dreper en hvit har høyere sannsynlighet for å bli dømt til døden enn om offeret også var svart. Det gjelder ikke bare i Texas, men alle stater som praktiserer dødsstraff.

Caplan stiller spørsmål ved hvorvidt McCarthy i det hele tatt fikk en rettferdig rettsak. Det nevnes dårlig juridisk bistand, en overivrig statsadvokat og sist, men ikke minst, diskriminering på bakgrunn av akkurat rase.

«Hvit» jury Av de 12 som avgjorde skyldspørsmålet var 11 hvite. Aktoratet fikk strøket tre afroamerikanske jurymedlemmer, uten protester fra forsvarerne.

Det burde være overraskende, ettersom amerikansk høyesterett har stadfestet at bevisst ekskludering av etniske minoriteter ikke skal forekomme i saker den den tiltalte selv tilhører en etnisk minoritet.

Det er avgjort at det er tilfelle i denne saken, men det blir stilt spørsmålstegn ved at forsvaret godtok strykningen av jurymedlemmene uten videre.

En ny advokat som er ekspert på akkurat dødsstraff har nå søkt om å få saken gjennomgått på bakgrunn av McCarthys påstand om diskriminering.

Tvilsom historie I 1963 forelå det en instruks som sa at statsadvokaten under ingen omstendigheter skulle ha «jøder, negre, degoser, mexicanere eller andre fra en minoritet i juryen».

Så sent som i 1986 skrev Dallas Morning News at praksisen fortsatt ble overholdt, og at man gjorde det man kunne for å forhindre svarte jurymedlemmer. I en spesiell sak skal man samme år ha arbeidet aktivt for å få strøket 10 av 11 aktuelle svarte kandidater fra jurytjeneste.

Høyesterett kalte det hele utrolig, og i 2005 forkastet de straffen til Thomas Miller-El som ble dømt i saken. Rase fikk spille inn, og høyesterettsdommer David Souter skrev at det «satte integriteten til domstolene i fare».

Brutalt drap McCarthy fikk kanskje en tvilsom rettsak, men hun gjorde seg skyldig i et brutalt drap. Hun drepte den 71 år gamle naboen Dorothy Booth med kniv, og skal også ha kuttet av henne en finger for å få av henne gifteringen. Booth slapp henne inn fordi hun ba om å få låne en kopp med sukker.

DNA-bevis knytter McCarthy til ytterligere to drap, begge på eldre kvinner, hun er ikke dømt for noen av dem.

McCarthy skulle blitt henrettet allerede i slutten av januar. Da som den 11 kvinnen i USA de siste 37 år - en periode hvor det var blitt henrettet 1309 menn. Men henrettelsen ble da utsatt.