IDEOLOGISKE PERLEVENNER: Margaret Thatcher kom før Ronald Reagan og staket ut en politikk som bygde på de frie markedskreftene. De to var ideologiske reisefeller så lenge de satt ved makta. Her på terrassen utenfor det ovale kontoret til Reagan i Washington. Foto: AFP /Scanpix / Mike SARGENT
IDEOLOGISKE PERLEVENNER: Margaret Thatcher kom før Ronald Reagan og staket ut en politikk som bygde på de frie markedskreftene. De to var ideologiske reisefeller så lenge de satt ved makta. Her på terrassen utenfor det ovale kontoret til Reagan i Washington. Foto: AFP /Scanpix / Mike SARGENTVis mer

Thatcher er død - thatcherismen lever

En av de mest innflytelsesrike, britiske politikere, Margaret Thatcher, er død 87 år gammel. Men hennes politikk har vært retningsgivende også for etterfølgerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Hun var den første kvinne som ble statsminister i Storbritannia, og hun vant tre valg. Hun var statsminister fra 1979 til 1990. Den lengste regjeringsperiode for noen statsminister etter krigen.

Rasende Som London-korrespondent for Dagbladet i mange år, opplevde jeg henne på nært hold både på pressekonferanser og ute i felten. Jeg intervjuet henne på høydene over Lockerbie i 1988, da Pan Am-flyet ble bombet over denne skotske landsbyen. Flyet som hadde en bombe ombord førte til at 243 passasjerer, 11 flypersonell og 11 sivile i Lockerbie ble drept.

Vi var på plass dagen etter og samtidig ankom statsminister Margaret Thatcher som jeg møtte ved flyets cockpit som hadde falt ned. Cocpiten var nokså hel, men flygerne var drept. Det var typisk for statsminister Thatcher å dra ut i felten når noe skjedde, og hun var sjokkert og rasende over de som hadde plassert bomben i flyet.

«Stor brite» Margaret Thatchers død blir mottatt med blandede følelser og forskjellige reaksjoner. Statsminister David Cameron kaller henne «en stor brite» og dronning Elizabeth sendte kondolansehilsener til familien. Den konservative David Davies uttalte at hun «var den største av våre moderne statsministre». Andre som Labour-veteranen Roy Hattersley uttalte at han er dypt uenig med all hennes politikk, men respekterte henne som en «politiker med dype overbevisninger». Filmskaperen Ken Loach som nylig har skapt en dokumentarfilmen «Spirit of 45» om Storbritannia etter krigen, kaller henne «en katastrofe for landet», fordi hun bevisst bygde ned velferdsstaten.

«Noe helt nytt» For meg var Margaret Thatcher et godt tema. Hennes konservative politikk og nedbygging av velferdsstaten, sjokkerte både meg og mange av Dagbladets lesere. En slik politiker hadde ikke Europa sett før. Thatcher vil alltid bli husket med blandede følelser. Hun erklærte: «Det fins ikke noe som kalles samfunn, bare individer». Hennes kampsaker var å reduserer fagbevegelsens makt, selge unna kommunale boliger, selge unna industrien og åpne for en mye friere flyt av kapitalen over landegrensene.

Thatcher startet en systematisk nedbygging av statlig virksomhet i virksomheter som jernbaner, televerket, elektrisitetsforsyningen og andre viktige tjenester ble solgt til private. Resultatet var stor arbeidsløshet og mangel på rimelige boliger.

Ikke statsbegravelse Da hun startet Falklandskrigen i 1982, reagerte mange. Det ble spådd at hun ville bli fjernet ved neste valg. Da hun vant Falklandskrigen, snudde stemningen og hun fikk en ny valgseier året etter.

Thatcher er den statsminister som har den lengste periode etter krigen. Hun styrte fra 1979 til 1990, da hun ble fjernet fordi de konservative mente hun var blitt for eneveldig. Hun forsøkte så godt hun kunne å beholde makta, men ble skuffet da hun ble slått ut av John Major.

Margaret Thatcher får ikke statsbegravelse. Hun blir begravd under en mindre prangende begravelse, på linje med hva prinsesse Diana og dronningmora fikk. Det vil likevel bli parader og seremonier.

Endret samfunnet Margaret Thatcher var annerledes enn de fleste britiske statsministrene. Hun var det hun selv kalte «a lady, not for turning» (ei kvinne som ikke lar seg påvirke). Hun forandret det britiske samfunnet. Hun var en velsignelse for de rike, som fikk fritt spillerom, men hun var en ulykke for de mange fattige som ikke fikk noen minimumslønn. Hun begrenset retten til å organisere arbeiderne, hun begrenset retten til å streike. Hun var hele tida en støttespiller for de kapitalsterke som fikk enda større spillerom. Hun åpnet for de rike å flytte pengene til skatteparadiser, eller andre steder, og hun gjorde bankvesenet i London City til verdens største «vaskemaskin» for skitne penger fra russiske oligarker og mafia i mange land.

Det forbausende skjedde at de som kom etter henne som statsministre den konservative John Major, Labours Tony Blair og Gordon Brown og den nåværende statsminister David Cameron fortsatte i samme retning som Thatcher.

Thatcherismen Den kjente redaktør og kommentator Simon Jenkins skrev en av de beste bøkene om Thatcher-perioden og henne etterkommere «Thatcher & Sons» (Allan Lane 2006). Han viser at den kursen Margaret Thatcher la i 1980-åra har fortsatt. Det er for mange det viktigste ved henne. Hun satte kursen mot et langt klarere klassesamfunn med enda flere fattige og enda flere rike. Det er det mest korrekte ettermæle man kan gi henne, men det er også grunnen til at så mange briter hater thatcherismen.