Thorbjørn eller Jens

Ap-leder Thorbjørn Jagland eier partiet, mens nestleder Jens Stoltenberg går hjem hos velgerne. I valgkampen sto de på samme talerstol. Nå står de sammen om valgnederlaget. Hva skiller de to Ap-toppene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ropet på Jens Stoltenberg kom allerede før valgkatastrofen var et faktum. Frustrasjonen over partiets avmakt er trolig en vel så stor del av forklaringen på kravene om lederskifte, som Jaglands svakheter som kommunikator.

I går dro Stoltenberg fra partikrise og en persondebatt som han hater, til Washington for å holde foredrag i Verdensbanken. Men debatten om Jagland kontra Stoltenberg som partileder er startet og vil fortsette når Stoltenberg kommer hjem - og fram til neste landsmøte.

Men hva mer enn TV-sjarm og velgertekke har Jens Stoltenberg? Dagbladet har snakket med flere kilder i og utenfor Arbeiderpartiet om Stoltenbergs kvaliteter.

Flere trekker fram hans faglige tyngde og grundighet, som ikke minst viser seg i debatter. Stoltenberg er alltid godt forberedt og kan leksa si.

Turid Birkeland som har jobbet tett sammen med Stoltenberg blant annet som hans nestleder i AUF, sier:

- Jens har den samme faglige tyngden som Gro. Dette gjør at han utstråler trygghet og skaper autoritet og tillit. Han er en god analytiker og ekstremt god til å kommunisere.

- Han er kjempeflink til å få kontakt med folk, jeg tror han har lært litt av pappa Thorvald. Han setter rett og slett pris på mennesker, sier Birkeland, som presiserer at hun ikke ønsker å delta i noen lederdebatt.

Da Gro gikk av som partileder i 1992, var det nettopp Jens hun så på som sin etterfølger. Allerede da så hun at han var bedre til å kommunisere politikken enn det Jagland er.

Stoltenberg har fått et image som wonderboy. Men ifølge venner liker han det dårlig.

- Jens føler seg slett ikke som utpreget vellykket. På 40-årsdagen hans sa moren at de ikke trodde det skulle bli noe av Jens. Han hadde lese- og skrivevansker og var ikke spesielt flink i matte, sier kilden.

Men Stoltenberg tok en historisk god embetseksamen i sosialøkonomi og framstår som duksen blant norske politikere.

Jens-effekten

I Det norske Arbeiderparti er Stoltenberg så langt nummer to. Etter et elendig valg og etter to års maktpause vokser kravene om lederskifte i styrke. Men valgforsker Frank Aarebrot advarer mot overdreven tro på Jens-effekten.

- Arbeiderpartiet må ikke ha overdreven tro på at Jens-effekten skal løse partiets problemer, sier Aarebrot.

Han peker på at det er langt mer enn TV-sjarm som kreves for å lede landets største parti. Aarebrot mener Jaglands styrke ligger i forståelsen av at Ap ikke er et parti, men et partisystem av ulike grupper.

- Det er de offentlig ansattes parti med røtter i Kommuneforbundet, det er industribevaringspartiet med røtter inn i industriforbundene, det er ungdommens parti med røtter i AUF og det er seinfeministenes parti med røtter i partiets kvinnebevegelse.

- Jaglands styrke er at han har evne til å holde disse gruppene sammen på en måte som ingen annen siden Haakon Lie. Problemet er at han ikke er like god når syntesene og kompromissene skal presenteres.

Hva skiller?

- Stoltenberg er god på TV, men han har ikke prøvd å ri flere hester samtidig slik som Jagland. Vi vet rett og slett ikke hvor god kosakkrytter han vil bli, sier Aarebrot.

- Men det er mange problemstillinger i partiet som må løses før man er i nærheten av å drøfte hvem som skal lede partiet, sier Aarebrot.

Lite skiller Jagland og Stoltenberg politisk. De sitter i partiledelsen og står og faller med strategien som er valgt.

Slik har ikke Stoltenberg hatt mulighet til å markere eventuell uenighet. Enhver opposisjon mot Jagland kan tolkes som om Stoltenberg utfordrer Jagland. Han har isteden spilt nestlederrollen nesten selvutslettende lojalt.

I partiet blir Stoltenberg sett på som mindre ideologisk orientert enn Jagland. Jagland tenker visjonært og langsiktig. Han tenner sjelene når han trekker de lange linjer i sine taler. Men som en kilde sier:

- Istedenfor å tenke luftige tanker som kanskje ikke kan settes ut i livet, ser Stoltenberg utfordringer og leter etter virkemidler som funker.

Stoltenberg er mer pragmatisk og resultatorientert. Derfor har han etter hvert bra standing i fagbevegelsen.