Thorbjørn er operert 103 ganger

Thorbjørn Gyberg (40) fikk ansiktet ødelagt av ei fenghette da han var 15 år. 25 år og 103 operasjoner seinere tok han NM-sølv i kickboksing - med syn på bare ett øye.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har utviklet mine egne metoder, og lært meg andre måter å gjøre ting på. Jeg har et veldig godt blikk på det venstre øyet. Hadde jeg sett på begge, hadde ingen slått meg. Som i de fleste kampsporter sitter 90 prosent i hjernen, sier trebarnsfar Thorbjørn Gyberg til Dagbladet.

Sprengt i filler

17. mai 1977 var Thorbjørn på fest på Tromøya utenfor Arendal. Dynamitt og fenghetter skulle gi festen en ekstra dimensjon.

- Jeg skulle bite lunta fast til fenghetta, så beit jeg feil, sier Thorbjørn.

Fenghetta eksploderte i munnen hans. Ansiktet var bare blod, kjøtt og beinsplinter, og det høyre øyet hang.

- Jeg husker det ennå. Heldigvis var jeg bare 15 år og full av pågangsmot. Men jeg tenker ikke på det, det blir man bare ødelagt av. Det eneste som nytter, er å tenke framover. Jeg tror aldri jeg har sittet hjemme og syntes synd på meg selv, sier Gyberg, som i går sto fram i Agderposten.

De neste åra gikk han inn og ut av norske og svenske sykehus.

- På det meste hadde jeg to- tre operasjoner i uka. I mellomtida var jeg på jobben som pølsemaker, sier han.

I dag er det fem år siden forrige operasjon.

- Det har vært tøffe tak, og ikke alltid like enkelt. Familien har betydd veldig mye for meg. Jeg håper jeg har hatt min siste operasjon, for narkosene blir bare verre og verre. På slutten tok det er par måneder å komme seg igjen.

Thorbjørn Gyberg traff kona hjemme i Arendal da han var 19 år. I dag har de tre barn fra 11 til 21 år, to hunder, fem biler og et hus fra 1700-tallet. Selv om Thorbjørn er uføretrygdet, er det mer enn nok å henge fingrene i.

- Kona har aldri brydd seg om hvordan jeg så ut. Det var vel andre ting som betydde mer, sier han.

Thorbjørn har alltid vært opptatt av å holde seg i form. I 20-åra drev han litt med kickboksing. I tillegg har han medaljer både i sprangridning og hundedressur.

- Jeg tror det fysiske og det psykiske henger sammen. For meg har det vært viktig å holde meg i form.

For halvannet år siden tok han opp igjen kickboksingen, og i vår ble han oppfordret til å melde seg på norgesmesterskapet i Ski.

- Jeg sa ja før jeg rakk å tenke meg om. Etterpå lurte jeg fælt på hva jeg hadde begitt meg ut på, og det var mye nerver. Det var den første kampen jeg gikk i mitt liv.

Trampeklapp

Thorbjørn Gyberg dro hjem til Arendal med publikums trampeklapp i bakhodet og en sølvmedalje rundt halsen.

- Det var veldig moro. Og jeg har ingen planer om å gi meg med det første, sier han.

Fortsatt herjer smertene i ansiktet hans. Det er verst om formiddagen.

- Jeg har så mye rør og slanger i bihulene at jeg blir helt tett om natta. Da trenger jeg formiddagen å komme meg på. Så lenge jeg fokuserer på det jeg skal gjøre, så glemmer jeg smertene. I ringen er det bare kampen jeg tenker på.

Før: Slik så Thorbjørn ut to måneder etter ulykken som ødela ansiktet hans.