Thorium i Lottoland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frykten for følgene av global oppvarming har svekket frykten for farene forbundet med kjernekraft. Kjernekraftindustrien merker en klart økende interesse for mer og ny kjernekraft som en vesentlig del av løsningene på klimautfordringene. I Sverige har ferske meningsmålinger avdekket en oppsiktsvekkende ny og positiv holdning til kjernekraft, Finland bygger sitt femte kjernekraftverk og planlegger det sjette, EU vil ha mer atomkraft og også i FNs klimarapport blir det pekt på at avanserte kjernekraftverk kan bidra til å redusere verdens CO2-utslipp. Hos oss har suget etter CO2-fri energiproduksjon slått ut i noe som kan kalles lett thorium-eufori fordi Norge har blant verdens største forekomster av det lettere radioaktive grunnstoffet thorium.

Norske thorium-entusiaster, politisk anført av Frp, har fått regjeringen med på å nedsette et utvalg som fikk i oppdrag å utrede mulighetene og risikoene ved å bruke thorium til energiproduksjon. Fredag la utvalget fram sin rapport som konkluderer med å si verken ja eller nei til thorium som brensel. Utvalget mener at kunnskapen om thoriumbasert energi ikke er god nok til å kunne trekke konklusjoner om hva den potensielle verdien av et slikt kjernekraftverk har for Norge. Men utvalget anbefaler at spørsmålet blir holdt åpent fordi et thoriumverk kan representere et interessant tillegg til uranbaserte kjernekraftverk.

Olje- og energiminister Åslaug Haga var tydelig tilfreds med utvalgets konklusjon og gjorde det klart at regjeringens politikk ligger fast. Det betyr at det ikke foreligger planer om å tillate bygging av kjernekraftverk i Norge. Regjeringen vil prioritere utbygging av ny fornybar energi som bioenergi, vind og havmøller. Men hun vil likevel sende utvalgets rapport ut på høring med forholdsvis kort svarfrist. Det er en grei konklusjon. Håpet om at thorium skal sikre energiens Lottoland, Norge, en ny eventyrlig energigevinst, virker urealistisk.