Ti år med kong Harald

I dag er det ti år siden kong Olav døde og Harald tok over tronen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I løpet av disse årene har det norske monarkiet endret karakter, bl.a. gjennom større åpenhet og nærhet til offentligheten. Men i forbindelse med kronprinsens forlovelse har kongehuset også gjennomgått rystelser som var utenkelige under Haralds far og farfar. For første gang i moderne tid foregår det nå en offentlig debatt om institusjonens berettigelse. Det er for øvrig en debatt kongefamilien selv har ønsket velkommen.
  • Denne debatten tar ikke utgangspunkt i en negativ vurdering av den innsats Harald har gjort gjennom sin ti år som norsk konge. Tvert imot er det en utbredt oppfatning både blant monarkister og republikanere at vi har en konge og et kongehus som utfører sine oppgaver til alminnelig tilfredshet. Ja, mer enn det. Det finnes en varme mellom kongen og folket som er en politisk faktor i seg selv. På tiårsdagen slutter vi oss gjerne til gratulantene.
  • Det personlige båndet mellom kongehuset og folket er sterkt i Norge. Men denne avhengigheten viser også hvor skjørt og personlig institusjonens grunnlag egentlig er. Historiske begivenheter og personlige egenskaper gjorde at Haakon 7 og Olav 5 fikk betydelige politiske roller og oppgaver. I freds- og velstandstider blir kongegjerningen redusert til begrensede konstitusjonelle oppgaver og til det seremonielle. Slik skal det også være. Samtidig er det klart at kongens oppgaver i forbindelse med regjeringsskifter og i utenriks- og forsvarspolitikken er langt viktigere for institusjonens overlevelse enn ropet på at kongehuset skal være «opphøyd». Ingen institusjon kan i lengden overleve på å markere avstand.
  • Motsetningen mellom det arvelige og det politiske er kjernen i diskusjonen om monarkiet. Her er Dagbladets standpunkt det samme i dag som under folkeavstemningen i 1905. Debatten om kongehuset bør videreføres i en politisk prosess som har republikken Norge som mål.