Ti års prøvetid

Kjell Inge Røkke har vokst inn i den norske kapitalismen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ENDA EN GANG

viste Kjell Inge Røkke at han ikke er som andre norske industriledere: Der de bruker fem måneder på å finne en direktør, bruker han fem timer. Han er som huskjøperen som handler etter første visning. For ham selv må det imidlertid kjennes mer tilfredsstillende at han nå er en aktør som trekkes med når viktige grep skal tas i norsk næringsliv. Han har bestått den prøven han satte seg selv på da han kom hjem fra Seattle med skipskista full av penger for ti år siden. Da representerte han en ny form for kapitalisme i det norske systemet. Kapitalen var tjent i USA, i et røft miljø der mye penger og eksklusiv livsstil inngikk i en høyere, men fremmedartet enhet. Han la under seg fiskebruk og fangstkonsesjoner i Nord-Norge. Han fikk ord på seg som kortsiktig raider som tok pengebingen Aker, en nøkkelinstitusjon i norsk etterkrigskapitalisme, og insisterte på diskresjon om sine økonomiske disposisjoner ved å ta selskapet av børs. Slik levde han opp til den nye kapitalismens iøynefallende karakter. Mange opplevde Røkke som en pengemann som ville forrykke likevekten i den norske demokratiske kapitalismen.

MEN RØKKE HAR BRUKT

læretida til å forstå det norske systemet. Det er fristende å sammenlikne ham med Elkems og Hydros grunnlegger Sam Eyde, som også ble oppfattet som en hensynsløs wheeler and dealer, men som til slutt ble en av landets store industribyggere. Røkke bygde som Eyde opp et nettverk av viktige samfunnsaktører i politikk og næringsliv. Yngve Hågensen tok ham inn i varmen, som Jens P. Heyerdahl. De har nok innprentet ham samfunnsansvar og behovet for riktige holdninger. For en som driver næringsvirksomhet i Distrikts-Norge er det nødvendig å forstå denne siden av systemet. Jeg tror også at det var helt avgjørende for Røkke at tidligere banksjef Borger Lenth gikk god for ham. Lenth lærte Røkke å kjenne da han skulle inndrive dårlige lån for Kreditkassen. Banksjefen møtte en hard forhandler med vilje til å gjøre opp for seg.

NÅR NÅ RØKKE

restrukturerer Kværner, skjer det derfor til avventende nikk på bakrommene før den etablerte eliten setter seg til konjakken. Han er i folden, men må også handle mer etter omgivelsenes forventninger enn han kanskje liker. Han har erobret en posisjon som langsiktig industrileder. I ei tid da det er skjedd enorme forandringer i norsk kapitalisme, framstår Røkke som den som ligger fast på kursen. Ja, det ser ut til at den tidligere Orkla-sjefen Jens P. Heyerdahl virkelig hadde rett da han postulerte at Kjell Inge Røkke var «hel ved». Hans egne ansatte er utilslørt fornøyd med ham. Her møter de en bedriftsleder som mer enn gjerne trasker rundt på golvet, og som insisterer på at han vil forstå hva som er inni maskinene. Der skiller han seg fra Sam Eyde.

I ETTERTID

ser nok Røkke at han ble med på to store grep, som for ham kanskje fortoner seg som tabber. Det ene var engasjementet for Orkla i kampen mot de rå kapitalistene med Christen Sveaas i spissen. Det kostet penger, og han følte seg involvert i et spill som ikke var hans. Det andre var at han betalte for mye for Kværner. I virkeligheten kjøpte han et konkursbo. Men det viste også at han er villig til personlig å svi av en god del penger for å virkeliggjøre drømmen om å drive et stort norsk industrikonsern, slik han sa han ville da han kom tilbake til Norge. Det ser ut til at han ikke bryr seg om glipptakene som nær hadde endt med at han brakk staven. Når emisjonen i Kværner-selskapene også kommer på plass, er veien videre alminnelig bedriftsledelse, og ikke noe hokuspokus. Den største utfordringen er den delen av konsernet som er arven etter kjøpet av Trafalgar House. Det er en prosjektorganisasjon, som er vanskelig å kombinere med Kværners tradisjonelle industriproduksjon. Ingeniører med doktorgrad og prosjekter i Det fjerne østen er det ikke like lett å få direkte kontakt med som arbeiderne på Aker Verdal.

SOM INDUSTRIMANN

er Kjell Inge Røkke nå den eneste i sitt slag hos oss, med det store svinghjulet. Han utgjør sin egen gruppering i norsk næringsliv. Han går ikke på årsmiddagen i NHO eller Norges Bank, men tar gjerne et måltid med forbundskansler Gerhard Schröder når han ber om det. Nå har omstendighetene også tvunget Røkke til å selge fly og yacht, leketøyet som ga ham oppmerksomhet i mediene. Det står det respekt av, soning og tilgivelse er en del av den norske væremåten. Så har han hyttekomplekset igjen, men det egner seg bedre til slektsstevner enn som møteplass for pengefiffen. Og det nordenfjelske handelsborgerskapet som ellers ferierer i bakkene på Oppdal, er kjent for et diskré friluftsliv.