- Ti barn drepes årlig

Årlig dør opp mot ti småbarn som følge av mishandling i Norge. I fjor ble én person dømt for barnedrap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste uka er to kvinner siktet for drap og drapsforsøk mot sine spedbarn. Ullevål universitetssykehus anslår at mellom fem og ti barn under fire år dør hvert år som følge av mishandling og vold. Men det gjenspeiles ikke i rettssalene.

I fjor ble én person dømt for drap på et barn under 15 år. I 2004 ble ingen personer dømt for barnedrap i Norge, viser tall fra Kripos. Hittil i år er ingen dømt for barnedrap, får Dagbladet opplyst.

Mann frikjent

Siste barnedrapssak som har vært oppe i retten i år var i november. Da ble en 30 år gammel mann frikjent i Kristiansand tingrett fra tiltalen om å ha slått en åtte måneder gammel baby til døde.

-  Det tas i liten grad ut tiltale, og det er veldig sjelden det blir domfellelser i slike saker, sier seniorrådgiver Lisbeth Sveum i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Hun er tidligere Kripos-etterforsker, og har vært prosjektkoordinator i Barnedødsårsakprosjektet.

-  Jeg tror det ligger i ryggraden vår at foreldre ikke skader barna sine, og i hvert fall ikke dreper dem. I tillegg kan det virke som om det settes enda høyere krav til bevisbyrden i slike saker, nettopp fordi det er vanskelig å tenke seg det utenkelige, sier Sveum.

Mangelen på domfellelser kan også skyldes at de utføres av psykiatriske personer som ikke er strafferettslig tilregnelige, eller at gjerningspersonen har tatt sitt eget liv.Avdelingsoverlege Jens Grøgaard på Barnesenteret ved Ullevål universitetssykehus mener det er store mørketall.

-  Det finnes ingen gode tall, men basert på erfaring estimerer vi at det dør et sted mellom fem og ti barn i året som følge av vold, sier barnelegen.

GÅR FRI: Kun én person ble dømt for barnedrap i fjor, selv om ti småbarn døde som følge av mishandling. Foto: Scanpix
GÅR FRI: Kun én person ble dømt for barnedrap i fjor, selv om ti småbarn døde som følge av mishandling. Foto: Scanpix Vis mer

-  Det er nok dessverre slik at vi i helsevesenet tenker for lite på om det kan ligge noe fysisk vold bak skadene. Vi tenker først og fremst på barnets ve og vel. Vi skal ikke etterforske, men vi burde nok melde fra til politiet oftere der vi mener det er overveiende fare for at det har vært vold inne i bildet, sier han.

I dag melder de bare tilfeller der skadene er mer alvorlige enn den oppgitte årsaken.

-  Jeg antar at vi bare melder fra om cirka 10 prosent av tilfellene, altså bare toppen av isfjellet, sier han.

Han tror mer informasjon om problemet og bedre rutiner vil ha en forebyggende effekt.

Vanskelig å bevise

Harald Stabell var forsvarsadvokat i den såkalte Bjarkøy-saken i år 2000, der en kvinne sto tiltalt for drapet på sin 14 dager gamle sønn. Hun var opprinnelig siktet for å ha drept fire av sine fem barn, men påtalemyndighetens bevis førte ikke fram. Kvinnen ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten.

-  Dette er svært vanskelige saker, sier advokat Harald Stabell på generelt grunnlag.-  Det er vanskelig å skaffe bevis, siden det bare er foreldre og barn som er til stede. Politiet kan også bli koplet seint inn i saken. Dermed blir det få tekniske bevis, og en rettssak som preges av uttalelser fra fagfolk og sakkyndige, sier Stabell.

Han påpeker også hvor alvorlig det er å beskylde foreldre for drap.

- Ti barn drepes årlig

-  Det er mange følelser i sving. Det er også en krybbedødsproblematikk, der det er mulighet for at barnet kan ha hatt en naturlig død, sier Stabell.

Vil granske dødssted

Når helsepersonell oppdager mishandling skal alltid Barnevernet varsles. Politiet blir ikke automatisk koblet inn. Grunnen er at helsevesenet i 1991 fikk ansvar for oppfølging av familier ved plutselig barnedød.

Professor Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo mener det må opprettes en ekspertgruppe som automatisk koples inn ved plutselig småbarnsdød.

-  Undersøkelsene ved plutselig barnedød må bli bedre. Slik det er i dag holder ikke rutinene internasjonal standard, sier Rognum.

-  Vi har anbefalt at det innføres en obligatorisk dødsstedsundersøkelser ved alle tilfeller av plutselig død blant små barn. Men det er ikke blitt tatt videre, sier Rognum.

Allerede under den forrige Stoltenberg-regjeringen foreslo han et sentralt organ for rettsmedisinsk sakkyndighet, men han har hittil ikke fått gehør.

I dag blir politiet først koplet inn i barnedødsfall etter at rettsmedisinerne har gjort sin vurdering.

-  Når de da setter i gang etterforskningen, kan det være for seint. Nå må rettssikkerheten til småbarn tas på alvor, sier Rognum.