VARSKU: Politiet står uten verktøy for å håndtere de verste mindreårige kriminelle i Oslo. Video: Marie Røssland. Redigering: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer Vis mer Vis mer

Mindreårige kriminelle

Ti barn er anmeldt 187 ganger i Oslo sentrum.
- Vi får ikke gjort noe

De yngste kriminelle i hovedstaden står bak grov vold, narkotikakriminalitet og ran, ifølge politiet. Erfarne politifolk ønsker seg ungdomsfengsel for å håndtere de ekstreme tilfellene av ungdomskriminalitet.

Ifølge Oslo-politiet står ti barn under 15 år for hele 187 forbrytelser i hovedstaden. Politiet mottar anmeldelser om alle typer kriminalitet: voldtekter, brannstiftelse, biltyveri, vold mot politiet og ran. Alle sakene henlegges på grunn av gjerningsmannens unge alder. Politiet er på defensiven og kommer nå med et desperat rop.

- Vi får ikke gjort noe med disse ungdommene og folk som bor i områdene er redde for å gå i sine egne gater når ungdomsgjengene surrer rundt som biesvermer, sier Geir Tveit, som er leder for politiets forebyggende avdeling i Oslo sentrum.

Han rister på hodet og tror nesten ikke på sin egen statistikk.

Tveit og kollegene etterlyser flere verktøy og ønsker seg egne ungdomsfengsler i trygge omgivelser for å bli kvitt de ekstreme tilfellene.

- Kriminelle under 15 år begår kroppsskade, kroppskrenkelse, ran, trusler, narkotika, hærverk. Det er hele spekteret. Dette går utover ungdommene i området. Den frykten de som blir utsatt for vold opplever, bekymrer oss, sier Geir Tveit, som er leder for politiets forebyggende avdeling i Oslo sentrum.

Politiet i sentrum startet i 2017 et oppfølgingsteam for ungdom mellom 12-15 som drev med kriminalitet. Fordi ungdommer under 15 år ikke kan straffes, er relasjonsbygging og involvering av foreldre noen av tiltakene som settes inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men for noen av ungdommene i Oslo kan «myke» tiltak være for seint.

Redde

- Vi har store bekymringer for alle ofrene som lider. Det bør være et tankekors for oss i politiet og samfunnet ellers at vi ikke kan få stoppet kriminelle ungdommer, sier Geir Tveit.

Ifølge politiet er disse bare ti av mange som har havnet i samlekategorien «unge gjengangere». En betegnelse Geir Tveit mener er misvisende.

- Å snakke om 151 gjengangere er en avsporing. Det er ungdom som har fire anmeldte forhold på seg det siste året, men det er ikke vektet etter alvorlighetsgrad. Det kan være nasking eller kjøring av moped uten førerkort, og det trenger ikke å være grov kriminalitet. Hvis det er et tilfelle av grov kroppsskade så kan det være en fyr som folk er virkelig redd for, sier Geir Tveit.

DISKUSJON: Oslos politikere diskuterte problemene med unge kriminelle i Oslo.Vis merVis mer Vis mer

- Tallet er nok betraktelig mye høyere. Vi tok en liten telling på ungdom som har tre saker eller mer. Da endte vi på 263 unge lovbrytere i Oslo, sier Tveit.

Lederen for forebyggende avdeling mener tallet på traumatiserte ofre i kjølvannet av kriminell ungdoms voldshandlinger i Oslo er mange hundre.

- Unge som er utsatt for disse gjengene, er redde. Vi møter ungdommer som ikke tør å gå på skolen og som opplever hverdagen som utrygg. Sånn skal det ikke være, sier politispesialist Frode Mørch, som jobber for Tveit på forebyggende avdeling.

ALVORLIG: Listene over anmeldelsene Dagbladet har fått se, viser grov kriminalitet begått av ungdom under 15 år. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
ALVORLIG: Listene over anmeldelsene Dagbladet har fått se, viser grov kriminalitet begått av ungdom under 15 år. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Multikriminell

Den mest aktive på lista Dagbladet har fått tilgang til, er en gutt under 15 år som har ranet, slått og truet uten at politiet eller barnevernet kan gjøre noe for å hindre at han fortsetter.

I løpet av mindre enn et år har han over 30 anmeldelser mot seg. Blant de ulovlige handlingene han er anmeldt for, er fem ran, 17 tilfeller av vold, flere trusler og hensynsløs atferd, narkotika, ulovlig bevæpning på offentlig sted, hærverk og seksuelt krenkende atferd. I tillegg dukker den unge gutten opp en rekke ganger i politiets logg der hendelsene ikke er anmeldt.

Alle anmeldelsene mot den unge gutten blir automatisk henlagt. Både politiet og barnevernet har forsøkt å sette inn tiltak, men så langt har ingen lykkes. Ifølge Tveit har fylkesnemnda i Oslo avslått å sette gutten på institusjon.

I kjølvannet av guttens handlinger har over 30 ofre blitt truet på livet, banket opp og terrorisert.

Den unge gutten er ikke alene. I tillegg til 50-60 andre ungdommer i området Tveit har ansvar for, trekker han fram ett eksempel: En ung gutt hadde over 70 anmeldte forhold på seg før han var fylt 15 år.

Gråter mest

Halvor Holm, som er rektor på Jordal ungdomsskole i Gamle Oslo, har opplevd det meste med ungdommene i området. For tida er det få tilsvarende saker på skolen, men han kjenner godt til flere av de unge guttene på politiets liste.

ANSVAR: Halvor Holm, som er rektor på Jordal ungdomsskole, mener idrett må få en større plass hos ungdom som er i faresonen. - Hvis jeg får en gutt på kontoret som sier han har lyst til å begynne med klatring, da må det ikke ta tre måneder før dette er i gang. Da har han ikke lyst lenger. Vi må sikre den ytre ringen rundt disse barna, sier Holm. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
ANSVAR: Halvor Holm, som er rektor på Jordal ungdomsskole, mener idrett må få en større plass hos ungdom som er i faresonen. - Hvis jeg får en gutt på kontoret som sier han har lyst til å begynne med klatring, da må det ikke ta tre måneder før dette er i gang. Da har han ikke lyst lenger. Vi må sikre den ytre ringen rundt disse barna, sier Holm. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Det er traumatisk å bli utsatt for et ran eller vold. Det må bearbeides. I noen tilfeller kan et møte mellom offer og gjerningsmann være godt, men andre ganger er ikke voldsutøveren i stand til å gjennomføre et slikt møte. Det er ikke sikkert voldsutøveren har god nok sosial kompetanse eller at de mangler språk for sette ord på sine følelser, sier Holm.

Holm trekker fram flere faktorer som går igjen hos de unge kriminelle.

- De kommer ofte fra dysfunksjonelle hjem der foreldrene er ressurssvake. Det er ofte rus involvert. Barna utvikler lite empati, er frustrerte, har angst og er ofte de som gråter mest når skoleåret er over. De gruer seg til ferien, og de få faste holdepunktene de har forsvinner, sier Halvor Holm.

Ekstreme tiltak

- Noen ganger må det ekstreme tiltak til for å skjerme samfunnet. Barna må hentes ut av miljøet og læres opp til å forstå egne og andres følelser, sier Holm, som mener institusjon ofte har liten effekt.

Holm mener barn i faresonen må få tidlig hjelp og oppfølging, og at det må lages en god ramme rundt hele familien fra tidlig barneskolealder.

- Barna er ikke født sånn, sier Holm, som mener et system hvor idretten og andre fritidsaktivitet får en tydeligere rolle, kan gi en god effekt.

- Mange av disse ungdommene kommer fra fattige hjem med lite oppfølging hjemmefra. Deltagelse i idrett kan være dyrt. Hvis det koster for mye å være med på en basketballturnering kan de ikke være med, og da kan barna oppleve stigmatisering og utenforskap. Når de de i tillegg er usikre og lett krenkbare, vil problemene kunne eskalere, sier Holm.

HÆRVERK: På plassen bak rektor Halvor Holm på Jordal Skole sto en rekke krakker av tre. De er nå brent opp. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
HÆRVERK: På plassen bak rektor Halvor Holm på Jordal Skole sto en rekke krakker av tre. De er nå brent opp. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Rundt de mest aktive unge lovbryterne, er det ofte flere politiet mener er i faresonen.

Tveit opplyser at selv etter at ungdommene er fylt 15, og fram til fylte 18 år, skal det veldig grov kriminalitet til for å fengsle en så ung person.

- Det sender signaler til de andre i flokken som ser at det ikke får konsekvenser for den som gjør noe galt, sier politispesialist Mørch.

- Når vi jobber med resten av ungdommene i miljøet, så er det veldig vanskelig når det ikke skjer noe med dem som er verst, sier Tveit.

Institusjon

- Det er mange årsaker til at ungdom begår kriminelle handlinger. De rekrutteres i ung alder, ofte av eldre ungdom de ser opp til og kjenner godt fra før. Ofte er kreftene i det kriminelle miljøet svært sterke, ungdommene får penger, status og tilhørighet, skriver Eira Nybø, barnevernsleder i Gamle Oslo, i en e-post til Dagbladet.

Ifølge barnevernslederen sier ungdommene selv at det er vanskelig å endre seg selv om man ønsker det, når det står andre kriminelle utenfor blokka der de bor og vil ha dem med på ting. Barnevernstjenesten opplever at selv med plasseringer vekk fra miljøet på institusjon i et år, så er de unge raskt tilbake til den samme gjengen når de kommer tilbake til Oslo.

- Det er et alvorlig inngrep å plassere en ungdom på institusjon med tvang, og det skjer bare i de tilfellene det er helt nødvendig. Plassering på institusjon i barnevernets regi skal ikke være ut fra samfunnets behov for beskyttelse, men ut fra ungdommens behov for behandling, sier Nybø.

- Barn under 15 år skal ikke sperres inne, heller ikke i institusjon. Ved en plassering på barnevernsinstitusjon er de ikke sperret inne, men deltar i samfunnslivet ved å gå på skole og delta i fritidsaktiviteter med andre, sier Eira Nybø.

Nybø påpeker at disse ungdommene er like forskjellige som all annen ungdom og at det ikke er noe fasitsvar på hvilke tiltak som virker overfor den enkelte ungdom.

Verktøykassa

- Er dette ungdommer som politiet og kommunen har gitt opp?

- Samfunnet har ikke den riktige verktøykassa for å håndtere disse ungdommene. Noen ganger ønsker vi at vi kunne gå hardere til verks. For unge under 18 år bør det være et ungdomsfengsel, sier Geir Tveit.

FOKUS PÅ OFRENE: Politispesialist Frode Mørch, avdelingsleder Geir Tveit og koordinator Geir Anthonessen er bekymret for alle som blir utsatt for de unge kriminelle. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
FOKUS PÅ OFRENE: Politispesialist Frode Mørch, avdelingsleder Geir Tveit og koordinator Geir Anthonessen er bekymret for alle som blir utsatt for de unge kriminelle. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Politigruppa, som jobber forebyggende har god kunnskap om ungdommene i bydelen og i programmet som ble startet i 2017, fokuserer de på ungdom i faresonen.

40 ungdommer i Gamle Oslo blir tett fulgt opp av politi, skole og kommune - noe de ser har god effekt.

- Vi lager en plan for ungdommen som dekker alle arenaer som ungdommen befinner seg. Vi setter oppnåelige mål og evaluerer med nye møter minst en gang i måneden. I tillegg følger politiet opp minst en gang i uka, sier Geir Anthonessen, som er miljøterapeut og ansatt i prosjektet som styres fra forebyggende avdeling i Oslo sentrum.

- Alle etatene som er viktige for den ungdommen, samles. Skole, barnevern, miljøarbeidere og idrettslag kommer sammen i et oppfølgingsteam i regi av politiet.

- Effekten av oppfølgingsarbeidet hadde vært enda bedre om vi hadde klart å luke ut de verste. Det er derfor vi står fram med et desperat rop nå. Det er veldig vanskelig å jobbe forebyggende opp mot de i gråsonen når du har de harde gutta i midten som drar med seg de andre. Det viktigste her er å få på plass verktøykassa, sier Tveit.