ÅPNER PENGESEKKEN: Regjeringen bevilger nye midler til rekruttering av lærere i revidert statsbudsjett.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
ÅPNER PENGESEKKEN: Regjeringen bevilger nye midler til rekruttering av lærere i revidert statsbudsjett. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Revidert statsbudsjett

Ti millioner til rekruttering av lærere

Grunnskolen trenger flere tusen nye lærere i løpet av de neste årene, ifølge tall fra SSB. Nå vil regjeringen styrke rekrutteringen til yrket med nye bevilgninger.

(Dagbladet): - Jeg mener det er viktig at pengene går ned til universitetene og høyskolene, for det er de som vet best hvordan man skal rekruttere. Jeg har besøkt mange utdanninger, og jeg ser at de gjør en god jobb der ute. Det er der vi må styrke innsatsen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til Dagbladet.

Et av de aktuelle tiltakene de nye midlene som nå bevilges kan gå til, er at studiestedene sender ut studentene de har til videregående skoler for å fortelle om hvordan det er å være lærerstudent.

- Jeg mener det er meget virkningsfullt når studentene selv forteller. Dette er unge som har et reflektert forhold til det å være lærer, og de kan fortelle hvor mange muligheter som ligger i utdanningen, sier Nybø.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, vil vi få et nasjonalt underskudd på over 3000 lærere i grunnskolen allerede i 2020.

- En dråpe i havet

Mandag behandler Stortinget et representantforslag hvor opposisjonen ber regjeringen jobbe fram en stortingsmelding om rekruttering av lærere til grunnskolen. Forslagsstillerne mener regjeringen mangler oversikt over konsekvensene av skolepolitikken sin.

Marit Arnstad (Sp), som er en av forslagsstillerne, mener den nye bevilgningen ikke er nok.

- Alle midler som kan settes av er bra, men vårt poeng er at regjeringen ikke gjør noe med de underliggende årsakene til mangelen på kvalifiserte lærere, sier Arnstad til Dagbladet. Hun fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For det første gjør firerkravet i matematikk at motiverte ungdommer ikke kommer inn på lærerutdanningen. For det andre har regjeringen sendt et signal om at de avskilter nesten 30 000 allmennlærere med tilbakevirkende kompetansekrav. Og for det tredje skal det brukes svært mye penger på en lærernorm som kommer til å øke andelen ukvalifisert arbeidskraft i skolene, og særlig i distriktene. Så lenge man ikke er villig til å gjøre noe med de underliggende årsakene, så er ti millioner en dråpe i havet.

Økning i søkertallet

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener regjeringen er i rute med både lærernormen, og med å oppnå kompetansekravene som skal gjelder fra 2025.

- Venstresiden roper alltid om krise. Det viser seg at de tok feil da de sa at matematikkravet ville redusere søkertallene til lærerutdanningen. Nå har vi fått en økning i antallet søkere i 2018, sier Sanner, og legger til:

- Vi ser det samme som vi så da Kristin Clemet hevet opptakskravene i sin tid. Første året gikk søkertallene noe ned, og deretter gikk de oppover.

Arnstad mener det er for tidlig å konkludere.

- Det stemmer at søkertallet har gått opp, men det gjenstår å se hvor mange som kommer inn. Fasiten kommer i slutten av juli når opptakstallene er klare. De to siste årene har man ikke fylt opp plassene. Man kan ha gode karakterer i andre fag, men hvis man har under fire i matte, så kommer man ikke inn, sier hun.

Høye ambisjoner

Sanner understreker at kompetansekravene står fast, og mener at de bidrar til å øke statusen til læreryrket.

- Vi skal ha høye ambisjoner for norsk skole, derfor stiller vi kompetansekrav. Det er nå rekordmange lærere som tar videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk, så vi legger til grunn at vi vil nå kompetansemålet, sier han.

Nybø er enig.

- Jeg mener pilene går rett vei, men vi vet at dette er noe vi må jobbe med fremover også. Vi må fortsatt snakke opp utdanningen og læreryrket, selv om vi i år har sett gode tall. Vi trenger flere lærere.