PREGET: Rolf Arne Letvik (64) er venn og nabo til bortførte Anne-Elisabeth Hagen. Han skjønte fort at noe var galt og er svært fortvilet over at det har gått så lang tid uten en løsning. Video: Jesper Nordahl Finsveen og Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Milliardærkone antatt kidnappet:

Ti uker før politiet fortalte om saken: - Kan være forsøk på å komme i kontakt med gjerningspersonene

Tidligere svensk etterforsker mener det kan det være flere grunner til at politiet først nå offentliggjør den antatte kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen (68).

Onsdag ble det kjent at milliardærkona Anne-Elisabeth Hagen (68) har vært savnet siden oktober i fjor. Politiet antar at hun ble bortført fra sitt hjem på morgenen eller formiddagen 31. oktober 2018.

Sven Alhbin, tidligere sjef for länskriminalpolisen i Västra Götaland, ledet etterforskningen i en lignende sak i Sverige. I 2005 ble den da 32 år gamle milliardærarvingen Fabian Bengtsson kidnappet i Gøteborg.

MILLIARDÆRARVINGEN BLE KIDNAPPET: I 2005 ble den da 32 år gamle milliardærarvingen Fabian Bengtsson kidnappet i Gøteborg. Foto: NTB Scanpix / TT Nyhetsbyrån
MILLIARDÆRARVINGEN BLE KIDNAPPET: I 2005 ble den da 32 år gamle milliardærarvingen Fabian Bengtsson kidnappet i Gøteborg. Foto: NTB Scanpix / TT Nyhetsbyrån Vis mer

Familien Bengtsson regnes som en av Sveriges rikeste forretningsfamilier. Kidnappingen ble en av de største kidnappingssakene i Skandinavia.

- På den tida ble det en mediasak med en gang. Vi ønsket å jobbe med saken i fred og ro, men det ble en unik håndtering av saken, sier den nå pensjonerte etterforskeren.

Alhbin og teamet jobbet i 17 døgn for å få Bengtsson tilbake i live.

- Det viste seg at vår gjerningsmann skrev til media selv og spilte inn lydbånd med Fabians stemme. Denne saken blir veldig annerledes. I Norge har politiet lyktes i å holde saken utenfor medienes søkelys, sier han.

Hemmelig i ti uker

Anne-Elisabeth Hagen (68) er gift med investor Tom Hagen (68), som er blant Norges rikeste personer. Det ble stilt krav om løsepenger på hele ni millioner euro i kryptovaluta, rundt 85 millioner norske kroner, etter at kvinnen forsvant fra hjemmet sitt.

I hele ti uker har politiet i Norge klart å holde kidnappingen hemmelig for mediene.

- Ti uker er veldig lenge?

- Ja, det er veldig lenge, sier Alhbin.

Han understreker at han kommenterer saken på generelt grunnlag da han ikke kjenner til saken utover det som er kommet fram i mediene.

- Hva kan være årsaken til at politiet ventet så lenge med å gå ut?

- Det kan være mange grunner. Man kan tenke seg at det har vært et krav fra kidnapperne om at politiet ikke skulle bli blandet inn. I Bengtsson-saken forsøkte kidnapperne å bryte familiens kontakt med politiet. Vi forsøkte å spille med og gi et inntrykk utad om at politiet ikke var involvert, sier Alhbin.

FALSK TRYGGHET: De angivelige kidnapperne av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen skal ha bedt om 9 millioner euro, utbetalt i kryptovalutaen Monero. En falsk trygghet, mener en av Norges største eksperter på kryptovaluta. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Måtte gå ut i mediene

Ifølge den tidligere etterforskeren kan politiets offentliggjøring av saken være et forsøk på å komme i kontakt med kidnapperne.

- De sliter med å komme i kontakt med kidnapperne. Noen måtte fatte beslutningen om å gjøre dette. Det er naturligvis en strategi som ligger bak, sier Ahlbin.

Politiets etterforskning har vært svært lukket. Hagens naboer skal heller ikke ha fått noen beskjed om hva som har skjedd med deres nabo. Politiet skal også ha brukt falske skilter under etterforskningen av frykt for kontraspaning.

- At politiet bruker metoder for å holde seg selv anonyme, er svært normal politimetodikk, sier Alhbin.

- Det er kommet trusler til familien om at noen ville bli drept eller skadet om politiet fikk vite om saken. Hvor vanlig er dette blant kidnappere?

SAVNET: Politiet mener Anne-Elisabeth Hagen ble bortført fra sitt eget hjem i Lørenskog, 31. oktober i fjor. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det ligger i kidnappingens natur å true for å få løsepenger. Trusler om drap inngår i opplegget, sier han.

Løsepenger

I Bengtsson-saken var målet hele tida å få offeret trygt hjem igjen.

- Politiets mål er alltid å løse konflikten og komme til en enighet med kidnapperne slik at offeret settes fri, sier Alhbin.

Han understreker at å få offeret i sikkerhet er første prioritet. Å pågripe gjerningspersonene kommer i andre rekke.

- Det kan lede til at man velger å betale løsepengene. Men da må det skje på en måte som gjør at man er sikker på at offeret kommer helskinnet hjem. Man må virkelig håpe at politiet lykkes i å komme i kontakt med kidnapperne.

Alhbin understreker at politiet må ta følsomme beslutninger i en slik sak.

- De må hele tida jobbe uten å forverre situasjonen. Når politiet har holdt kidnappingen hemmelig, er det for å hindre at offeret blir skadet.

- Vanskelig å gjennomføre

Den tidligere etterforskeren sier det er svært vanskelig å vite hva gjerningspersoner tenker i slike situasjoner.

- Å gjennomføre en såkalt «Stranger-kidnapping», som er begrepet Scottland Yard bruker om saker der det ikke er relasjon mellom kidnapper og offer, er veldig uvanlig. Tidligere var man mer vant med at kriminelle kidnappet andre kriminelle.

Å gjennomføre en kidnapping er, ifølge Alhbin, den vanskeligste kriminelle handlingene å gjennomføre.

- Det letteste er å gjennomføre selve kidnappingen, men å få gjennomført logistikken og pengeutvekslingen er vanskeligere.

I Bengtsson-saken viste det seg at gjerningspersonen ikke var av samme kaliber som etterforskerne hadde sett for seg.

- Gjerningspersonen våget ikke gjennomføre utleveringen. Derfor slapp han Fabian. Det skal vi være evig takknemlige for, sier Alhbin.