Tiårets oppgjør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Lønnsoppgjøret i privat sektor har gått overraskende greit unna, uten konflikt, og delvis til og med uten meklingsmannens mellomkomst. Mange hadde på forhånd spådd at det ville bli et beintøft oppgjør med mange konflikter. Forventningene blant arbeidstakerne har vært skyhøye etter økonomisk oppgang og moderate tillegg.
  • Så langt er oppgjøret et iøynefallende vendepunkt for de lavtlønte. Særlig gjelder det i hotell- og restaurantbransjen der det er snakk om et historisk gjennombrudd. Her utgjør timepåslaget en lønnsøkning på 15000- 16000 kroner i året for dem med lavest lønn. Men generelt gjelder det at årets oppgjør later til å bli spesielt gunstig for dem som har sakket akterut gjennom lengre tid. Det er derfor ikke til å undres over at det er stor tilfredshet ute på arbeidsplassene.
  • Arbeidsgiverne derimot fortviler, og det gjør nok etter hvert også finansminister Gudmund Restad som ser lønnsrammen på 3,5 prosent svinne. Det ser nå ut til at lønnsøkningen snarere vil bli på mellom fem og seks prosent når de lokale forhandlingene er gjennomført. Nå starter oppgjøret i stat og kommune, og særlig kommunesektoren består av til dels mange lavtlønte. Det er ingen grunn til å tro at de ansatte her vil være tilfreds med et dårligere oppgjør enn i privat sektor, og dermed ligger det an til en kjempesprekk på budsjettene som kan nå opp i tre milliarder kroner.
  • Dette er selvsagt altfor mye. Det kan gi en omgang på inflasjonsskruen som svekker vår konkurranseevne. Det er også fare for renteøkninger. Finansministeren må derfor lete med lys og lykter etter poster på budsjettet der han kan skjære ned for å dekke inn de økte kostnadene. Det kan bli vanskelig nok for en regjering som allerede har påført budsjettet store utgifter gjennom dyre reformer. Men i det store og hele er det vanskelig å forstå at det skal være noen overhengende fare for landets økonomi om arbeidstakerne nå får ta ut sin rimelige del av bedriftenes solide overskudd. Både stat og næringsliv har såpass solid fundament etter en årrekke med moderate tillegg under solidaritetsalternativets vimpel.