Tid for klima- kompromiss

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dragkampen mellom de rødgrønne partiene om regjeringens handlingsplan for klimapolitikken ser ut til å nærme seg en løsning. Etter harde forhandlingsrunder mellom de tre partilederne i regjeringens såkalte underutvalg, går det i retning av et kompromiss. SV og Sp er på vei bort fra sine absolutte krav om at to tredjedeler av CO2-kuttene skal tas her hjemme. Ap, som hele tida har motsatt seg et slikt krav og i stedet lagt stor vekt på kvotesystem og mest mulig kostnadseffektive tiltak, ser ut til å kunne godta to tredjedels kutt hjemme som en ambisjon.

Forhandlingsklimaet har vært beinhardt. Statsminister Jens Stoltenberg skapte enorme forventninger til regjeringens klimapolitikk i sin tale til Aps landsmøte i vår. Men begeistringen i SV og Sp la seg raskt da det viste seg at Stoltenberg ville prioritere helt andre virkemidler enn sine regjeringspartnere. Oppildnet av opposisjonen og miljøbevegelsen har SV og Sp lagt sterkt press på Ap for å nærmest framtvinge forpliktende nasjonale mål. Ap på sin side må også forholde seg til LO og hensynet til arbeidsplassene i norsk industri.

Debatten er ikke blitt enklere av at uenigheten ikke bare gjelder hvilke mål man skal samle seg om og hvilke konkrete virkemidler man skal velge: Det er også stor uenighet om hva som er den riktige måten å regne på for å komme fram til virkningene og kostnadene for de ulike tiltakene.

Etter planen skulle klimameldingen har foreligget for flere måneder siden. Tatt i betraktning hvilke kompliserte problemstillinger vi står overfor, er det en forsinkelse vi kan leve med. Vi noterer med tilfredshet at forhandlingene er i ferd med å bevege seg fra absoluttene og over på krompromissene som jo er politikkens vesen. Vel kan det være viktig å ha store og «hårete» mål, men symbolpolitikk må ikke skygge for realitetene. Valget av virkemidler og hvor mange tonn klimagasser klimakuttene summerer seg til, må være viktigere enn om de tas hjemme eller ute. Men det må gjennomføres betydelige reduksjoner også i vårt land og i den øvrige del av den rike verden hvis vi skal ha troverdighet i utviklingslandene.