Tid for lille Ida

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg skal besøke lille Ida, verdens eldste og best bevarte fossil. Hun er her i landet nå. Men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal si til henne.

Jeg vil føle undring. Ida er 47 millioner år gammel. Men likevel er det lett å forestille seg hvordan hun så ut den gang, hvordan hun hoppet og spratt omkring i en verden som var veldig annerledes enn vår.

Er vi i slekt, Ida og jeg? Svaret kommer an på hvor du står når du spør. Livet på jorda oppsto for nær fire milliarder år siden. Alt liv, det som er og har vært, stammer fra den gang. Det er veldig lenge siden, både for Ida og meg. Sånn sett, tidsmessig, er nok Ida og jeg for ganske nære slektninger å regne.

Alt og alle som lever i dag har hatt forgjengere som var på rett sted til rett tid. Alle de andre ble utryddet, utslettet, ble borte. Sånn var det, sånn er det. Men ursuppa, der livet begynte, oppsto ikke av seg selv. Den har også en forhistorie.

Som begynte for om lag 15 milliarder år siden. Da, hevdes det, skjedde det store smellet som skapte både tid og rom. Og i dette rommet finnes i dag 100 milliarder galakser, like mange stjerner og vår jordklode, som er det eneste sted i Universet som liv er påvist.

Og rommet utvider seg stadig. Vi er, merkelig nok, i stand til å studere Universets opprinnelse. Vi er også, like merkelig nok, i stand til å studere kvantenes verden, den som er minst like liten som Universet er stort. Og i den verden er det aller mest usikkert.

På den måten at ting plutselig bare er der, uten å ha en opprinnelse. Dermed kan det tenkes, hevdes det, at Universet og alt i det, faktisk oppsto fra ingenting og helt uten grunn. Men uten stjernene hadde vi ikke vært til. Det er i hvert fall sikkert.

Derfor, lille Ida, og det skal jeg si deg, er vi begge bygd av støv fra stjernene. Og sett fra det ståstedet, fra helt tilbake til den gang alt bare var partikler som smalt, er vi ikke bare slektninger. Vi er nærmest som samboere å regne.

Velkommen, skal du være, det er godt å se deg igjen.