Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tid for ømhet?

Angsten for å ligge andre til byrde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI ER MANGE SOM har våre nærmeste på et sykehjem. Vi har tillit til de ansatte og sjekker så godt vi kan at pleieforholdene er best mulig. Vi samarbeider med syke- og hjelpepleierne, for å være ærlige så er vi helt avhengige av dem. Hvis vi ikke kan stole på at pleierne vil min gamle mor det beste, hvor skal vi da henvende oss? Til styrer og daglig leder med våre eventuelle mistanker? Til avdelingsleder med klager over mangelfullt stell når vi vet at særlig i helgene er staben overarbeidet og underbemannet? Neppe. For gamle folk kan også være vanskelige, urimelige, masete og arbeidskrevende. Vi vet det, og et sted lurer også frykten for at noen tar igjen overfor den gamle hvis jeg som pårørende har klaget urettmessig.

SÅ VI HÅPER det beste. Og som regel gjør vi rett i det, heldigvis. Men med påfallende jevne mellomrom dukker skrekkhistoriene opp. Nå sist i VG der 88 år gamle Solveig Skinnarlands dagbok fra oppholdet på det privatdrevne Risenga sykehjem i Asker, viser at den lammende angsten gamle folk har for å ligge andre til byrde, kan være dødsens berettiget. Dagboka, som går fram til 16. februar, er beretningen om systematisk vanskjøtsel inntil Solveig Skinnarland døde 22. februar i år. Nå krever kommunen full gransking.

DET UMISTELIGE TAPET av menneskeverd er nøkkelen når vi skal planlegge, innrede, ansette og drifte institusjoner for de svakeste blant oss, de eldste og sykeste. Likevel er det ingen steder i det norske samfunnet der menneskelige rettigheter blir så overkjørt som i eldreomsorgen, ifølge overlege Stein Husebø, som har utviklet Røde Kors-sykehjemmet i Bergen til en mønsterinstitusjon. Hans erfaring er at både pasienter og pårørende vanligvis er for lite kritiske og finner seg i det meste når deres nærmeste kommer på sykehjem. Og fordi jeg tillegger doktor Husebys vurderinger stor betydning - han regnes som landets største kapasitet på pleie av eldre - blir jeg urolig.

FORVENTET LEVETID i Norge er 77 år for menn og 82 år for kvinner. Innen 50 år vil levetida trolig ha steget med fem år. Det er heller ingen grunn til å tro at vi blir friskere med høyere alder. Andelen aldersdemente vil stige betydelig og øke behovet for omsorg. Allerede i dag dør 40 prosent av oss på sykehjem, og 70 prosent av kvinnene tilbringer den siste levetida her. Da er oftest ektefellen eller samboeren død. Gamle kvinner har færre pårørende som kan se etter dem og følge opp kvaliteten på omsorgen. Og nei, det kommer fortsatt ikke omsorgsarbeidere opp av borehullene i Nordsjøen, dersom etterkrigsgenerasjonen med drøm om eldrekollektiv på en vingård i Provence skulle tro det.

INGEN SAK Å være eldrebølge så lenge helsa holder. Det ser vi på TV hver kveld der aktive mennesker over 60 år får en genuin sjanse til å vise verden at også gamlinger er å betrakte som vanlige folk, med sine høyst individuelle identiteter, særheter, drømmer og historie. Det er når kroppen svikter, når hukommelsen fusker og vi begynner å surre og rote, at livsprosjektet går i stå. Det er livets gang, ja vel. Det er begynnelsen på døden, et stykke vei videre i livsprosessen, noe å skulle forsone seg med, som om denne typen innsikt kommer av seg selv med åra. Og så er det likevel ikke det som skjer. For mange kommer i stedet angsten, forvirringen, depresjonen, fysiske smerter og den store, store ensomheten. Det er med andre ord ikke bare mat og stell vi etterlyser i eldreomsorgen, men pleiere som er mange nok, kvalifiserte nok og godt nok lønnet til at omsorgsarbeidet blir av dypere mening både for giver og mottaker.

REGJERINGEN HAR LOVET skattelette for å redde arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i næringslivet. Offentlig sektor skal nedbemannes, konkurranseutsettes, privatiseres, selges unna og legges ned, og helst overføres til markedet, som ventes å kunne gjøre jobben billigere og kanskje bedre, eller kanskje ikke. I eldreomsorgen er dødspleien mange steder blitt et spørsmål om vaktlister som ikke går rundt. Likevel er jeg sikker på at det nettopp er her det skapes verdier vi ikke kan klare oss uten. Det kommer nok til å koste en bunke skattelette å få besatt de ledige jobbene. Men de finnes. Ved reisens slutt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling