Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tid for proporsjoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Listekaoset og norske myndigheters mangelfulle bistand til nordmenn som er rammet av flodbølgekatastrofen, bekymrer mange nordmenn. Kritikken som de siste dagene er kommet på bordet er derfor viktig. UDs håndtering skal granskes, og offentliggjøringen av uferdige lister har ført til effektiv og rask oversikt over det reelle omfanget av savnede nordmenn. Det er bra. Men nå er det tid for proporsjoner.

Krangel der utenriksminister Jan Petersen forsvarer UD ved å vise til at også politiet gjør feil, etterfulgt av nye krangler om hvorvidt statsminister Kjell Magne Bondevik varslet muligheten for 1000 døde nordmenn på en prekestol, eller utenfor ei kirkedør, er pinlig og på grensen til det respektløse. Lite illustrerte dette bedre enn en NRK-reportasje fra Aceh-provinsen, klemt inn mellom offisiøse studiokrangler, mandag kveld. En gråtende indonesier ba om respekt for de døde. I bakgrunnen skuffet gravemaskiner uregistrerte lik ned i en massegrav. Ingen DNA-testing eller savnetlister. Bare hauger av indonesiske lik. Kanskje over 140 000 av dem.

Det utspilles nå et nødhjelpskaos, ikke minst i Indonesia. En halv million mennesker rapporteres å være i desperat mangel på mat og vann. Hjelpemannskaper har ennå ikke kommet fram til mange av dem. Effekten av verdenssamfunnets mangelfulle evne til å koordinere rask katastrofehjelp er skremmende. En viktig bakgrunn er FNs manglende evne og tyngde til å fylle behovet som effektiv koordinator på vegne av verdenssamfunnet. Årsakene er mange. FN har ingen permanent nødberedskap med fly, personell og ressurser til raskt å koordinere katastrofehjelp. Først må det bes om penger, folk og materiell. Så kan det handles. USA mener FN er ubrukelig i utgangspunktet, og vil gjøre ting selv. Og EU har nå begynt arbeidet med et eget krisehåndteringskorps. Men ingen supermakt, eller gruppe av land, kan koordinere katastrofehjelp på tvers av kontinenter med en legitimitet og tillit som FN.

Norske myndigheters rot er alvorlig, men det er et rot som etter all sannsynlighet ikke har bidratt til tap av liv. Mangelen på effektive globale beredskapsplaner, derimot, har kostet tusener av menneskeliv. Behovet for global evaluering er derfor viktigere, men også langt vanskeligere enn en lokal og norsk evalueringsprosess.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media