Tid for Raja

Vi trenger politikere med innvandrerbakgrunn som insisterer på å snakke om integrering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET KAN OPPLEVES som et urimelig krav: Hvorfor skal Sarea Kahn (Ap) snakke mest om integrering? Kan hun ikke som andre stortingspolitikere få konsentrere seg om veiutbygging og posisjoner? I 2001 var Afshan Rafiq (H) historisk, den unge norskpakistanske kvinnen kom inn på Stortinget som den første med ikke-vestlig bakgrunn. Hun ble kalt «innvandrerpolitiker» og «innvandreralibi». Journalister kastet seg over henne med spørsmål om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, manglende norskkunnskaper og om B-gjengen. Selvsagt, kastet vi oss over henne. For endelig var der noen å spørre som ikke var fra Trøndelag. Kanskje hun hadde andre, bedre svar? Hun likte ikke alle spørsmålene. I den ferske biografien med den ikke spesielt fengende tittelen «Utfordringer og muligheter», uttrykker Afshan Rafiq igjen skuffelse over at hun ikke først og fremst ble behandlet som høyrepolitiker. I stedet for å klage, burde hun tatt «integreringsballen» og spilt den godt.

– JEG TRENGS, sier kjendisadvokat og debattant Abid Q. Raja når han nå selger seg inn som stortingsmann for Venstre. I motsetning til andre politikere med minoritetsbakgrunn sier Raja at hans hovedfokus skal være innvandring og integreringspolitikk. For dette kan han faktisk mye om. Her ligger han mange skritt foran. Raja argumenterer for sin norskpakistanske bakgrunn som en fordel. Som forsvarsadvokat og nå som nemndleder i Utlendingsnemnda (UNE), er han sentralt plassert i det norske samfunnet. Men han tilhører fortsatt også det pakistanske miljøet. At han ikke er skyggeredd er heller ingen ulempe.

VI ER KOMMET langt den dagen politikere med minoritetsbakgrunn kan være like middelmådige som andre stortingspolitikere. Men der er vi ikke i dag. Det neste Stortinget ligger som kjent an til å bli Blenda-hvitt. Ingen gir frivillig fra seg makt. Som buffer mot Frp ropes det på gamle travere og nye helter. Hvorfor mener ingen politiske partier at et talent med minoritetsbakgrunn kan være et godt valgkort? At Stortinget trenger mer mangfold er så opplagt at det er slitsomt å si. At Norge trenger en bedre integreringsdebatt får vi stadig demonstrert.

DEN NORSKE integreringsdebatten har ofte pinlig lavt kunnskapsnivå. Debatten framstår rett og slett som umoderne. Jo da, klart vi skal diskutere så busta fyker hvor mange som skal få opphold her i landet. Men så må vi også diskutere hva slags samfunn og ordninger og løsninger vi skal holde oss med framover. Debatten må gå videre, utover de faste sjokktemaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og trygdesnyteri. Den bør ikke minst handle om hvordan de nye menneskelige ressursene skal utnyttes bedre.

DET ER SYND at Olaf H. Thommessen ikke orket mer av Lars Sponheim. Thommessen var god og prinsipiell når han diskuterte innvandring. Man trenger ikke være Raja for å være integreringspolitiker. Poenget er at Raja har et særlig godt erfaringsgrunnlag.

Stortinget kan ikke forbli hvitt. Det framstår i dag like merkelig som at sju-åtte mannlige politikere skulle sitte og diskutere kvinners kår. Det er kanskje ikke nødvendig å minne om det svært lenge var kvinnelige stortingspolitikere, og bare disse, som måtte gå i bresjen for såkalte kvinnepolitiske saker.

Partiene må ta ansvar for å nominere. Men politikere med minoritetsbakgrunn må levere.