Tid for ungt psykisk løft

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver femte ungdom har i større eller mindre grad psykiske problemer. Det kan handle om mobbing, ensomhet, lav selvtillit, depresjoner, spiseforstyrrelser, selvskading og rus. Man regner med at opptil sju prosent trenger behandling. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er ungdom.

Opptrappingsplanen for psykisk helse går inn i sitt tiende og siste år, med 940 millioner kroner på årets statsbudsjett. Planen skulle være mer enn midler. Den skulle være en ny start: Nærhet til tjenestene. Mer brukermedvirkning. Utfordring av diagnoser, maktstrukturer og gamle sannheter. Oppgjør med et hjelpeapparat som ofte overkjører og krenker den som trenger hjelp.

Paradoksalt nok kan det virke som milliardinvesteringene er blitt ei sovepute. Helseminister Sylvia Brustad gjentar stadig at barn og unge er første prioritet. Likevel stanser ikke Brustad Ullevål universitetssykehus som nå legger ned tilbudet Ambulant miljøterapi (AMT) i Oslo. Nettopp her får ungdommene tidlig hjelp i sitt eget miljø og slipper innleggelser.

Fagfolk forsvinner. Det er blitt mindre attraktivt for leger og sykepleiere å jobbe i ungdomspsykiatrien når institusjonene erstattes av små enheter og hjelp hjemme. Det er mer slitsomt å gå rundt i sokkelesten i folks familier enn å sitte bak et skrivebord i hvit frakk. Ubesatte stillinger gir lang ventetid. Gjennomsnittlig ventetid for behandling i barne- og ungdomspsykiatrien er 79 dager, viser tall fra Norsk pasientregister. Og ventetida øker. Det hjelper sørgelig lite at Brustad i vår la fram en ung ventelistegaranti som ikke er innført.

Unge folk trenger lavterskeltilbud. Det må være mulig å komme til psykolog uten rekvisisjon. Det må satses på kombinert rus og psykiatribehandling. Skolehelsetjenesten trenger et skikkelig løft. Det som fortsatt trengs mest, både blant unge og voksne, er større åpenhet og kunnskaper. God dag!