Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tidas tegn

Designdag i Oslo, designauksjon i Paris, inkluderende, internasjonal og industriell design ... ordet forfølger oss, og preger i høyeste grad vår hverdag. Men er vanskelig å definere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): I Oslo ble Norsk Designråds priser utdelt i forrige uke til våre fremste designere. Helly Hansens seilersko vant. Og er allerede tatt i bruk av OL-mester Siren Sundby. I Paris ble det i går kveld holdt auksjon på internasjonale designeres lyspærer. Operasjonen var til inntekt for det humanitære hiv/aids-fondet til organisasjonen Ithemba. Det betyr «håp» på xhosa, et av språkene i Sør-Afrika. Ithemba ble lansert av en designer, Cyrille Varet, i 2002. Han bruker bevisst designobjekter i kampen for å hjelpe personer som blir ekskludert. En Ithemba-lyspære, i år tegnet blant annet av Jean-Paul Gaultier, Philippe Starck, Calvin Klein eller norske Arne & Carlos, gir en jevn inntekt til 30 hivsmittede i townshipene i Sør-Afrika.

DESIGN kan med

andre ord like gjerne være sport som nødhjelp. Som oftest er det mer kommersielt. Men det finnes ingen god definisjon. Ordet kommer av latinsk «de» og «signum» (tegn), men ble først et engelsk begrep. I det 17. århundre betydde det «planen for et kunstverk». Nøkkelordene var «tegne» og «vise». I USA fikk ordet sitt virkelige gjennombrudd etter krisa i 1929, takket være Raymond Loewy, pioner for industridesign. Kjente filosofer og sosiologer har tilført begrepet flere trekk, behov og sosiale uttrykk. En stund snakket man om designstil, underforstått skandinavisk. I 80-åra ble ordet brukt til alt, fra Ikea-møbler til unike kunstverk. Neste variant var klart industriell. Også her var skandinaver i teten, men oftest finske og danske. Denne designbruken ligger bak mye av suksessen til en bedrift som Nokia.

MEN NOEN SYNES

det gikk for langt. Italienske designere, i opprør mot denne utviklingen, lanserte antidesign. Amerikanerne ville ha designen til å være radikal, mens nok en italiener, Luigi Colani, lanserte biodesignen. Kjært barn har mange navn. Bokmålsordboka foreslår formgivning. Avisa Le Monde har en bedre formulering: «Design bør være bindeordet mellom en kreatørs estetiske idé, en industriell realitet, et distribusjonsnett og kundenes smak.» Der er vi inne på mange nøkkelord forbundet med design. Som forenes i verket til en av nåtidas fremste designere, Philippe Starck. Han kreerer alt fra gafler til hoteller, over hele verden.

-  Å snakke om et objekt er ikke interessant. Det som er interessant er å snakke om det man tenker, minnet man har, sier designguruen. For fra ham kjøper man ikke en stol fordi det er en stol, men fordi man får lukta av kaffe og av mamma på kjøpet.

DESIGNDAGEN I OSLO

viste at norske designere er helt med. Og inkluderer et viktig prinsipp: økologi. Men det var bekymringsfullt at ingen fikk prisen verken for internasjonal design eller for design for alle. Designens tegn er kanskje ikke så lette å tolke likevel.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media