- Tiden løper ut

Tiden er i ferd med å løpe ut for hvilke muligheter Russlands myndigheter har til å løse gisselkrisen, mener sikkerhetseksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Når barn tas som gisler, begrenser det radikalt hvilke muligheter som er til stede fra en antiterrorsynspunkt, sier Assaf Heffetz, tidligere oberst i Israels spesialstyrker og rikspolitisjef.

- Jeg tror at selv Israel ville avvike fra sin faste politikk med ikke å forhandle med terrorister hvis barn ble tatt som gisler i så stort omfang, sier han om situasjonen i den russiske delrepublikken Nord-Ossetia.

- Siste mulighet

Over 300 gisler var torsdag kveld fortsatt holdt som gisler av væpnede kvinner og menn som truer med å drepe dem om russiske myndigheter bruker makt.

- I en slik situasjon må forhandlinger utnyttes fullt ut. Militær inngripen må reserveres til absolutt siste mulighet, sier Heffetz.

- Kommandoenheter må bare gå inn hvis det er helt klart at likvideringer er i ferd med å bli utført, tilføyer han.

Heffetz ble satt til å bygge opp Israels antiterrorgruppe etter en gisselsituasjon i 1974 der 22 barn ble drept etter at det brøt ut voldsom skyting mellom palestinske gisseltakere og israelske soldater.

Forhandlinger

Sikkerhetseksperter sier en effektiv strategi i gisselsituasjoner er å vinne gisseltakernes tillit gjennom gjentatte forhandlingsresultater, for eksempel å bli enige om å levere mat og drikke mot at noen settes fri.

Når en beleiringssituasjon trekker ut, kan myndigheter utnytte gisseltakernes tretthet ved å tvinge dem til å gi etter for grunnleggende behov som søvn og mat. Men slike forhandlinger vil ikke være en mulighet i krisen i Russland dersom gisseltakerne fortsetter å avvise leveranser av mat og drikke, slik de gjorde fra begynnelsen.

Gislenes alder og sårbarhet innsnevrer også myndighetenes muligheter.

Den eneste potensielle fordelen, ifølge Heffetz, er at risikoen for å forveksle gisler og gisseltakere er liten.

- Men dette er helt marginalt. For en skikkelig kommandogruppe har samlet nok kunnskaper på forhånd til å vite nøyaktig hvem og hvor terroristene er, sier han.

Neppe vellykket storming

Utsiktene er dårlige til å kunne gjennomføre en vellykket storming av skolen der gislene holdes, mener Adam Dolnik, en sikkerhetsekspert som bor i Singapore og har skrevet bok om væpnede tsjetsjeneres angrep og gisseltaking på et teater i Moskva i 2002.

- Tsjetsjenerne har tradisjonelt tatt mange preventive tiltak for å gjøre en slik operasjon så vanskelig og kostbar som mulig, sier han, og peker på slike forhold som at gisseltakerne utplasserer bomber, plasserer seg på sentrale steder og alltid er mange nok til å ta seg av en rekke oppgaver.

Venter massedrap

Dolnik forventer likevel at russiske spesialstyrker vil forsøke å slå til mot gisseltakerne med makt, fordi det er det de har gjort tidligere.

- Når russerne går inn - og det vil de - venter jeg et massivt tap av liv. Tsjetsjenerne er ganske enkelt for godt forberedt, sier han.

- I Moskva var planen nettopp å lokke til en redningsoperasjon og sette den russiske ledelsen i en pinlig situasjon ved å vise verden at den var villig til å drepe sine egne. Muligens regner de med akkurat det samme her, sier han.

129 av 700 gisler døde i teateret i Moskva på grunn av den dødelige gassen russiske styrker brukte for å slå ut gisseltakerne.

(NTB)