BADETEMPERATURER: Våren har vært strålende, men de aller beste badetemperaturene var nok i mai.    Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
BADETEMPERATURER: Våren har vært strålende, men de aller beste badetemperaturene var nok i mai. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Tidenes varmeste vår: - Jeg har aldri sett liknende

Folk flest jublet kanskje over en uvanlig varm vår. Men klimaforsker advarer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ble grillen tatt fram tidligere i år? Eller har du solet deg litt ekstra? Med en gjennomsnittstemperatur på 2,3 grader over normalen for hele landet, er det kanskje ikke så rart.

- Aldri sett varmere temperaturer Ifølge Yr.no er det mars måned som drar gjennomsnittstemperaturen for våren så kraftig opp. Flere steder, spesielt på Østlandet, hadde mellom syv og åtte grader varmere enn normalt.

- Vi har utviklet data som gjør at vi kan måle varme helt tilbake til år 1900, og jeg har aldri sett varmere målinger, sier klimaforsker Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

Det har aldri vært målt en varmere vår tidligere, men i 2002 var det like snittemperaturer.

- Men jeg har aldri sett liknenden situasjon for mars, som var spesiell varm i år, sier Kristiansen.

Bakgrunnen for den varme våren er ifølge Kristiansen lite nedbør og snø, noe som gjør at lufta varmes opp framfor snøen og bakken.

- Så lite nedbør og snø har jo ført til gressbrann, og det er jo ikke noe man forbinder med Norge på denne tida, sier Kristiansen.

Advarer mot jubel Men klimaeksperten advarer mot at det folk flest ser på som positivt, også har en bakside:

- Vi kommer ikke bort fra at et aspekt ved dette er bekymringsfullt. Det er viktig å finne ut hvofor det blir sånn, og vi må forske videre og inne dynamikker, sier Kristiansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreker at en usedvanlig varm vår ikke alene er tegn på klimaendringer, for variasjoner i været kan forekomme uansett.

- Vi kan ikke ta dette ene året og skylde på klimaendringer, men vi kommer ikke unna tendensen som viser at vinterene blir kortere - høsten varer lengre og våren starter tidligere, sier han.

Dersom samme varme vårtype også har rammet isbreene og Nordpolen kan det være dårlig nytt for blant annet økt havnivå.

- Med økt temperatur og mer sollys vil også sjøen absorbere mer vann, som igjen vil føre til et annet mønster med mer kraftig nedbør og dermed flom.

Historisk milepæl i april Nyheten om tidenes varmeste vår kommer bare kort tid etter at den nordlige halvkule nådde en historisk milepæl i april - en milepæl det slett ikke var noe å juble over. I april ble nemlig karbondioksidnivået på hele den nordlige halvkule for første gang målt til 400 ppm (parts per million), ifølge FN-organet Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Dette har symbolsk og vitenskaplig betydning, og WMO mener dette forsterker teorien om at klimaendringer er menneskeskapt.

Den norske klimaforskeren Pål Prestrud advarer mot konsekvensene dette vil få.

- Økningen pågår hele tida. Nivået er 40 prosent høyere enn hvordan det var i pre-industriell tid. I 2060-2080 er det anslått at Co2-nivået vil dobles, og konsekvensen av det er en økning på 2 til 4,5 grader, sier Prestrud til Dagbladet.

- Alt over to-tre grader vil sørge for havnivåstigninger og ekstreme værsituasjoner, sier han videre.