Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Tidernes Forvirring»

Aggressive eiere overtar Orkla, og universitetene skal markedsstyres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TO HENDELSER denne uka kaster lys over det ideologiske klima i dagens Norge: Avskjedigelsen av konsernsjef Finn Jebsen i Orkla og protesten mot universitetsreformene. Elevenes kamp mot skolerangering og sammenbruddet for en nasjonal kunnskapskanon kompletterer bildet. Til sammen handler det om hvordan den norske veven ser ut i øyeblikket. Turbofolket turer fram, og noen arme sjeler protesterer. Og på Stortinget fins ingen opposisjon.

I ORKLA MARKERTE skiftet av konsernsjef neppe noe endelig farvel med systemet Heyerdahl. Til det er bedriftskulturen for robust. På alle nivåer leverer man langsiktighet, påregnelighet, grundighet samt interne ledere og superprofitt langt over børsens gjennomsnitt. Men den kulturelle forskjellen mellom Heyerdahls sosialdemokratiske ledelse og de nye makthaverne er likevel påfallende: Når Heyerdahl skulle begrunne sine beslutninger, trakk han fram eiernes forventninger, bedriftens tradisjoner og landets behov. Stein Erik Hagen, bedriftens nye sterke mann, begrunner sin aktivisme overfor konsernsjef Jebsen med hensynet til sin «lille familie» og milliardene han har investert.

EN SIDE VED det norske system har vært at demokrati ikke bare skulle omfatte det politiske liv, men også det økonomiske. Det er bygd inn institusjonelle og uformelle arrangementer som har styrket ansattes innflytelse balansert mot eiernes. I Orkla fungerte dette, ifølge selskapets historikere, ualminnelig godt. Men den nåværende styreformannen Johan Fr. Odfjells knebøyninger for de ansatte i etterkant av avsettelsen av Jebsen, er påfallende avmålt. De ansattes styrerepresentanter ble, ifølge mediene, ikke engang rådspurt under de uformelle sonderingene som avgjorde realitetene for Jebsen. Da styreformannen ble intervjuet i Dagsrevyen tirsdag kveld, børstet han nærmest ansatterepresentantenes innvendinger vekk fra jakkeslaget.

DEN NYE KAPITALISMEN er egennytte- og profittorientert. Den er kortsiktig og udemokratisk. Men i skyggen av den eierstyrte grådigheten vender samfunnet ellers seg mot kulturinstitusjonene, hvorav skolen og universitetet er de viktigste. Der næringslivets horisont er kort og kjapp, er kulturens vid og langsom. Begrunnelsene for et universitet i 1811 var at det med sine normer og verdier skulle «tæmme Egennytten» og «ukultiveret Rigdom». Universitetet skulle holde behørig avstand til både politikk og marked, og være et vern mot «Tidernes Forvirring». Skolen på sin side skulle gjennom sin formidling av felles kunnskap binde land og samfunn sammen.

SLIK BLE NORGE en kunnskapsnasjon, med en borgerkultur og en folkekultur, og ikke en pengenasjon. Men i dag rammes også de ledende kulturinstitusjonene av tidas vinder: Universitetene og høgskolene er underfinansiert som følge av massetilstrømningen. Den forskningsbaserte undervisningen, universitetets kjerneidé, står i fare. Myndighetenes svar er nedkorting av studietid, modulisering av kunnskap og nivellering av standarder og konsentrasjon av forskningsmidlene til «nyttig» kunnskap. Universitetets nasjonale karakter svekkes, vi har fått internasjonale grader. Dette skjer i hele Europa, drevet av en slags McKinsey-stalinisme, som den tyske sosiologen Ulrich Beck kaller det, der markedets prinsipper innføres som styringsredskaper under ledelse av høythonorerte konsulenter med evalueringsdokumenter, målskjemaer og en utdanningsteknokratisk nytale som går Orwell en høy gang. Slik forsvinner siste rest av Humboldt. Men det har ikke så dramatiske konsekvenser i England eller Frankrike, der de har Oxford og Sorbonne som evige eliteinstitusjoner.

UNIVERSITETENE har ikke vært flinke til å ta vare på seg selv i denne prosessen. De er kommet seint i gang og har verken hatt strategi eller strateger for å møte utfordringene. Derfor ble de et lett bytte da høgskoler og universitet i prinsippet ble likestilt i og med «kvalitetsreformen». Nå er universitetene som forskningens hus kommet i fare, og styringen av hvem som skal lykkes, overlates et marked der dels studentene, dels næringsliv og forvaltning er kunder. Det vil nok over tid utkrystallisere seg noen institusjoner for de aller beste, slik skolen også vil når pensum blir overlatt den enkelte lærer og skole. Men det blir ikke demokratisk styrt.

DET ER KULTUR som former samfunnet i den postmoderne æra. Men da trenger vi åpenbart en femårsplan til å løfte den fram som en modererende kraft mot aggressiv eierkapital. Tar Jens Stoltenbergs rød-grønne den oppgaven? Orkla har hatt en tyngde i sin bedriftskultur. Universitetet har hatt sin styrke i dyrkingen av det beste. Spørsmålet er hva som vil skje med dem begge når den tidligere super-selgeren til det daglige forbruk overtar styringen av bedriften og kunnskap skal selges over disk.