Tidlig ultralyd skal fortsette som før

Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for ultralyd slår fast at dagens praksis for tidlig ultralyd skal fortsette som før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed må helseminister Dagfinn Høybråten bestemme seg for om han skal svelge et nytt nederlag om bioteknologien.

Over helga sender direktør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet brevet som både Høybråten og Stortinget har ventet på i spenning. Det skal nemlig oppklare forvirringen og den saklige uenigheten som oppsto allerede samme dag bioteknologiloven ble vedtatt 18. november i fjor.

- Ble rasende

Høybråten tolket stortingsflertallet han sikret sammen med SV, som en innstramming av dagens praksis. Kristin Halvorsen ble rasende og sa til Dagbladet at Høybråten var ferdig som statsråd hvis han tolket loven slik. Hun viste til at dagens praksis skal fortsette.

Når SV nå får støtte fra direktoratet, betyr det at partiet med retningslinjene i hånda vil slå tilbake mot Ap og Frp. De hevdet at SV var ansvarlig for å svekke ultralydtilbudet for kvinner.

Hvis Høybråten ikke godtar retningslinjene, betyr det en ny krig med SV om den omstridte loven.

I forrige uke snudde SV i Mehmet-saken og påførte Høybråten hans største politiske nederlag noensinne.

Løses lokalt

Etter det Dagbladet erfarer, slår direktoratet fast at ultralyd på medisinsk indikasjon, for eksempel smerte, blødning og uro, skal ha samme innhold som før, og som før skal kunne utføres av gynekolog.

En av landets fremste ultralydeksperter, professor Sturla Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin, legger i en kronikk i Dagbladet i dag fram tall som viser at det utføres 28000 ultralydundersøkelser av denne typen før 18. uke.

«Dette inneber at dei fleste problem før 18 veker vert løyst lokalt, men dersom ein finn spesielle avvik, vert dei sendt sentralt. Dersom gynekologane kringom i landet ikkje kan halde fram med å undersøke på klinisk indikasjon og trekkje sine eigne konklusjonar, vil det føre til store konsekvenser for flyt av gravide frå periferi til senter,» skriver Eik-Nes.

Dette skal være et sentralt argument i brevet som Høybråten får på sitt bord fredag. Eik-Nes har sammen med tre andre eksperter sittet i gruppa som sammen med direktoratet har utarbeidet retningslinjene.

- Tvinges til å lyve

I tillegg til tidlig ultralyd på medisinsk indikasjon skal også rutineundersøkelsen i 17.- 19. uke ha samme innhold som før. Også mindre avvik, som for eksempel utvidet nyrebekken, kan følges opp lokalt.

Disse punktene er definert som ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og reguleres ikke av loven om fosterdiagnostikk. Hvis formålet med en ultralydundersøkelse derimot er å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik på fosteret, er ultralyden fosterdiagnostikk.

Hvis kvinnen ikke oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk, det vil blant annet si at hun tidligere har født barn med misdannelser eller er over 38 år, er slik tidlig ultralyd ikke tillatt.

Det er dette skillet som frustrerer fagfolk. For i praksis vil det si at en kvinne som vil vite om fosteret er misdannet tidlig i svangerskapet, ikke må røpe formålet. Hun må i stedet påberope seg uro eller en mindre blødning for å få retten til å vite. Dette tvinger gravide til å lyve, konstaterte leder i Norsk gynekologisk forening, Kjell Salvesen, tidligere i år.

NYTT NEDERLAG: Helseminister Dagfinn Høybråten må bestemme seg for om han skal svelge et nytt nederlag om bioteknologien.