KONSULENTER: «Daniel», «Marius» og «Zafer» er tre av 17 som går til sak mot Aleris for brudd på arbeidsmiljøloven og erstatning for manglende overtidsbetaling, feriepenger og pensjon. Foto: Siv Seglem / Dagbladet.
KONSULENTER: «Daniel», «Marius» og «Zafer» er tre av 17 som går til sak mot Aleris for brudd på arbeidsmiljøloven og erstatning for manglende overtidsbetaling, feriepenger og pensjon. Foto: Siv Seglem / Dagbladet.Vis mer

Aleris-saken

Tidligere konsulent: - Jeg synes synd på beboerne

Kronisk underbemanning og forsøk på å sminke virkeligheten før tilsyn. Tre tidligere konsulenter hevder dette var en del av hverdagen da de jobbet for Aleris.

Lørdag skrev Dagbladet om søksmålene mot Aleris fra 17 konsulenter. Nå forteller tre tidligere konsulenter om flere kritikkverdige forhold de mener de har opplevd på sin tidligere arbeidsplass.

- Nattbemanningen er det mest kritikkverdige. Hvis det for eksempel er en som rømmer, så kan man ikke løpe etter hvis det ikke er nok folk på huset, sier «Stian».

- De visste at tilsynet kom, og da var alt på stell, hevder «Marius».

De tre jobbet i samme bofellesskap drevet av Aleris. Dagbladet velger å ikke navngi stedet, av hensyn til beboerne.

Regiondirektør Svein Arne Rosland i Aleris, benekter konsulentenes beskrivelse.

- Igjen fremsetter tidligere innleide konsulenter feilaktige påstander om vårt selskap og drift. Vi er trygge på at vi driver profesjonelt og helt i samsvar med de retningslinjer det offentlige har satt, skriver Rosland i en epost til Dagbladet.

For få på jobb

I bofellesskapet hvor de tre konsulentene jobbet, bor det beboere fra flere ulike kommuner som kjøper plasser hos Aleris. Hver beboer har et vedtak fra kommunen som sier hvor mange det skal være på jobb for å følge opp beboeren til enhver tid.

Noen trenger kun assistanse ved behov, mens mer krevende beboere kan ha vedtak på at de skal ha flere på jobb for å følge dem opp. Har man for eksempel et 2:1-vedtak, så skal det være to på jobb på den aktuelle beboeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsulentene forteller at Aleris slo sammen beboerne når de satte opp vaktlistene.

- Jeg kunne jobbe på én med 2:1 og én med 1:1-bemanning samtidig. Da stikker Aleris av gårde med betaling fra en kommune for en hel vakt, uten å ha folk på jobb, sier «Marius».

«Zafer» hevder at én konsulent kunne telles opptil seks ganger på denne måten, og at beboere ofte ble nektet å dra ut fordi det ikke var nok folk på jobb.

- Bolederne sier det kan være færre folk så lenge beboerne er på huset. Men når det kommer tilsyn, fyller bolederne inn sine navn på vaktlista så det skal se ut som at det er full dekning, hevder «Zafer».

Følte seg ikke trygg

Særlig om natten skal det ha vært for få på jobb til å håndtere eventuelle utageringer fra beboerne, ifølge de tre tidligere konsulentene.

- Det var folk som skrev at de ikke følte seg trygge på nattevakt fordi det ikke var nok bemanning, og så lukket bare ledelsen avviket med beskjed om at det var nok folk på jobb, hevder «Marius».

ALERIS: Regiondirektør Svein Arne Rosland. Foto: Aleris
ALERIS: Regiondirektør Svein Arne Rosland. Foto: Aleris Vis mer

Svein Arne Rosland framholder at Aleris har rett bemanning på beboerne til enhver tid, både dag og natt.

- Hvilken bemanning som er nødvendig, fastsettes gjennom en grundig vurdering fra både oppdragsgivere og Aleris. Vi endrer aldri bemanning uten dialog med oppdragsgiver, sier Rosland. Han fortsetter:

- Boleder og assisterende boleder står selvsagt i vaktbøker, da de er disponible i situasjoner hvor det er påkrevet. De har sin arbeidsplass i bofellesskapet, sier Rosland.

Sjau før tilsyn

Flere av kommunene som kjøper tilsvarende tjenester av Aleris, har opplyst til Dagbladet at tilsynene de har med tjenestene ofte tar form av kontraktoppfølgingsmøter som er varslet på forhånd. Også tilsyn fra fylkesmannen kan være varslet i forkant.

Ifølge konsulentene, bruker Aleris tiden til å forberede seg på tilsynet.

- Før tilsyn hadde man en ordentlig runde. Da fikk vi fremlagt papirer vi måtte signere, blant annet på veiledningstimer vi ikke hadde hatt, hevder «Stian».

De som jobber med tunge beboere skal ha regelmessige veiledninger for å sørge for at de er oppdatert på rutiner, blant annet ved bruk av tvang.

- Da jeg spurte, sa de at overlapp kunne telles som veiledning. Men det kan det ikke. Det er krav til veiledningene, sier «Stian».

Overlapp skjer når en vakt går av og den neste går på. Da samles personalgruppa og snakker om aktuelle hendelser og hva som har blitt gjort.

- En veiledning skal man ha med primærkontakten til brukeren, og det skal være planlagt tema og tidspunkt på forhånd, sier «Marius».

De tre mener de ble presset til å skrive under, selv om de mente det var feil.

Advokat Einar Engh, som er spesialist på arbeidsrett, mener forholdet kan være alvorlig.

- Hvis dette stemmer, kan det muligens være dokumentforfalskning som er straffbart etter straffeloven kapittel 29, sier han.

Aleris: - Ingen er presset

Rosland avviser kategorisk at konsulenter har blitt presset.

- Ingen konsulenter er presset til å signere på veiledninger de ikke har deltatt på. Av og til er det noen som har glemt å signere på veiledninger og personalmøter de har deltatt på, og de har da blitt minnet på det, sier han.

Rosland opplyser at alle som jobber med beboere skal har gjennomført Aleris' eget opplæringsprogram, og at kurs i bruk av tvang fornyes hvert år.

Han sier også at sikkerhetsansvarlig ved boligen jevnlig veileder personalet i forebyggende arbeid rundt utageringer.

- Utover dette ønsker vi at de som jobber har månedlig veiledning der det reflekteres rundt beboeren og bruk av tvang. Dette kan holdes på overlapp, husmøte eller personalmøte, sier Rosland.

Aleris: - En personalsak

Både «Zafer» og «Marius» har gått over i andre jobber siden opplevelsene med Aleris.

- Jeg klarer meg, men jeg synes synd på beboerne. De har ikke en stemme, og de blir tråkket på, sier «Zafer».

- Jeg skal aldri jobbe for Aleris igjen, sier «Marius».

Aleris mener de som står fram nå, ikke er representative for flertallet av konsulentene og de ansatte.

- Vi har god dokumentasjon på positiv utvikling hos beboerne, og på at oppdragsgivere og medarbeidere er fornøyde. Dagbladets oppslag bunner i en personalkonflikt som ble løst, og som vi ikke kan gå nærmere inn i her siden det er en personalsak, avslutter Rosland.