Tidligere norske skjelv

Norge ligger langt inne på den eurasiske platen og er ikke særlig utsatt for jordskjelv. Men noen kraftige har det vært.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1904 ble Oslo-regionen rammet av et kraftig jordskjelv som ble målt til 5,4 på Richters skala. Skjelvet, som skjedde midt i kirketida søndag 23. oktober det året, er senere blitt kalt Osloskjelvet.

Skalv under gudstjeneste

Skjelvets antatte episenter lå ved Fredrikstad og kunne føles i hele Sør-Norge, opplyser Norsar. Ingen mennesker ble meldt skadd den gangen, men flere bygninger fikk skader, blant annet pipeløp. Skjelvet var den direkte utløsende årsak til at det ble opprettet en jordskjelvstasjon i Bergen.

De fleste skjelv i Norge rammer Vestlandet og de norske områdene i Nordsjøen. Også området sør-øst for Svalvard, Nordland og deler av Østlandet merker skjelv av og til.

Folk ramlet omkull

Den 31. august 1819 ble det registert et større skjelv på Helgeland. I ettertid er skjelvet anslått til en styrke på like under 6 på Richters skala. Dette regnes som det kraftigste skjelvet i Norge i moderne tid. Historiebøkene forteller at folk ikke klarte å holde seg på beina, det gikk flere ras og større bølger oppsto i Ranafjorden. Skjelvet var så kraftig at det ble merket i Stockholm.

Det aller største

For omlag 9000 år siden, mot slutten av istida, rammet et enkelt kraftig skjelv Finnmarksvidda.

I dag kan man se rester etter dette skjelvet. Den omlag 80 km lange Stuorragurraforkastningen er spor etter skjelvet. Forkastningen synes som en opptil sju meter høy skrent gjennom landskapet. Skjelvet styrke er anslått til over 7 på Richters skala.