Tidligere pave Benedikt er død

Tidligere pave Benedikt er død. Han ble 95 år gammel.

TIDLIGERE PAVE: Benedikt XVI, som het Joseph Ratzinger før han inntok Den hellige stol, døde i en alder av 95 år. Andreas SOLARO / AFP)
TIDLIGERE PAVE: Benedikt XVI, som het Joseph Ratzinger før han inntok Den hellige stol, døde i en alder av 95 år. Andreas SOLARO / AFP) Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Pave Frans opplyste onsdag at tidligere pave Benedikt var veldig syk. Han ba samtidig folk be for den tidligere paven.

Pave Benedikt var den første på over 600 år som frivillig trakk seg fra stillingen. Han ble 95 år gammel.

- La oss huske ham. Han er veldig syk, uttalte pave Frans onsdag.

Vatikanet sier i en uttalelse lørdag at likvaken vil starte mandag i Peterskirken. Han skal begraves 5. januar, melder nyhetsbyrået Reuters.

Denne gamle skikken innebærer at en person ligger innendørs i en åpen kiste, ifølge Store Norske Leksikon.

Benedikt XVI, som het Joseph Ratzinger før han inntok Den hellige stol, ble født i Bayern i Tyskland i 1927 og vokste opp i en strengt katolsk familie. Faren var politimann og hadde bare forakt til overs for nazistene, et syn sønnen delte.

Bare 16 år gammel ble Ratzinger likevel innkalt til krigstjeneste i 1943, men ble aldri sendt til fronten. Da krigen to år seinere gikk mot slutten, gikk avdelingen hans i oppløsning. Han ble tatt som krigsfange av amerikanske soldater, men satt fri noen måneder seinere.

I 1946 begynte både Joseph og broren Georg på teologistudier i Freising, seinere i München. I 1951 ble begge ordinert til prest, men Joseph fortsatt studiene i Roma. Det resulterte i en doktorgrad og seinere professorstilling, først i Freising, deretter i Bonn og Münster.

Fra liberal til konservativ

Joseph Ratzinger ble lenge sett på som en liberal teolog, men studentprotestene mot slutten av 1960-tallet skulle forandre ham dramatisk.

- I disse åra lærte jeg at all diskusjon må opphøre dersom den ikke skal slå over i løgn, sa han mange år seinere.

Ratzinger ble «en troens vokter» og sterk motstander av forsøk på å åpne opp Den katolske kirke. Han markerte seg også som en glødende antikommunist, og i 1969 ble han ansatt ved det mer konservative universitetet i Regensburg. Der grunnla han også det teologiske tidsskriftet Communio.

I 1977 utnevnte daværende pave Paul VI Ratzinger til erkebiskop av München og Freising, og han ble også utnevnt til kardinal i en alder av bare 50 år.

To år seinere ble Ratzinger kalt til Roma og utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for troslæren, tidligere kjent som inkvisisjonen. Han fikk etter hvert også flere andre sentrale posisjoner i Vatikanet

Da pave Johannes Paul II døde i 2005, ble den da 78 år gamle Ratzinger utpekt til etterfølger og ble pave Benedikt XVI.

Ingen reformer

Benedikt markerte fra første dag at han var opptatt av å bevare katolisismens rene lære, og han nektet å bevege seg en millimeter i stridsspørsmål som abort, prevensjon, homofili og påbudet om sølibat for prester.

Den nye paven opprettet også eksorsisme-grupper for å bekjempe satanisme, og katolske prester ble pålagt å drive demonutdrivelse.

Benedikt hadde langt fra det samme medietekket og de samme diplomatiske evnene som forgjengeren Johannes Paul, og han vakte gang på gang oppsikt med sine umusikalske og krasse uttalelser.

Utdeling av kondomer ville ifølge Benedikt forverre aidsepidemien, og han langet også ut mot miljøbevegelsens «dogmer» og fastholdt at mennesker må komme foran dyr og natur.

I 2006 hisset han på seg mange muslimer ved å gjengi et sitat som hevdet at profeten Muhamed brakte ondskap og inhumanitet til verden. Han beklaget seinere uttalelsen, men tok ikke avstand fra påstanden.

Abdiserte

Etter sju år som pave valgte Benedikt i 2013 å abdisere som følge av sviktende helse, noe ingen pave før ham hadde gjort på 600 år. Etterfølgeren ble den langt mer liberale argentineren Jorge Mario Bergoglio, i dag kjent som pave Frans.

Benedikt ble boende i Vatikanet til sin død og viste seg sjelden offentlig. En kritisk rapport som anklaget ham for å ha dekket over overgrep begått av prester i tida da han var erkebiskop i München, fikk ham imidlertid til å be om tilgivelse tidligere i år.

- Overfor ofrene kan jeg bare uttrykke min dype skam og sorg og be innstendig om tilgivelse, het det i et brev ført i pennen av Benedikts medhjelpere.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer