DØMT FOR SPIONASJE:  Etter en avsløring i Folket i Bild/kulturfront i 1973, ble  journalisten og forfatteren Jan Guillou dømt til fengsel for spionasje. Dommen bør omgjøres, mener nå en sentral sjef for den svenske sikkerhetstjenesten. Foto: Lars EIvind Bones
DØMT FOR SPIONASJE: Etter en avsløring i Folket i Bild/kulturfront i 1973, ble journalisten og forfatteren Jan Guillou dømt til fengsel for spionasje. Dommen bør omgjøres, mener nå en sentral sjef for den svenske sikkerhetstjenesten. Foto: Lars EIvind BonesVis mer

Tidligere Säpo-sjef: -Spiondommen mot Jan Guillou bør omgjøres

Mener dommen ikke holder mål.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tidligere sjef i den svenske etterretningstjenesten Säpo Olof Frånsted mener spiondommen mot journalisten og forfatteren Jan Guillou og hans journalistkollega Peter Bratt må omgjøres.

Olof Frånsted var sjef for Säpos kontraspionasje fra 1967—1978. I et debattinnlegg i den svenske avisa Dagens Nyheter (DN) skriver han at dommen mot Guillou og Bratt bygger på feilaktige forutsetninger, og ikke holder mål.

- Peter Bratt og Jan Guillou burde får omgjort denne dommen som hviler på vaklende grund. Saken burde gis ny behandling, skriver han.

Fengslet etter avsløring Jan Guillou og Peter Bratt ble i 1974 dømt til fengsel for spionasje for å ha avslørt eksistensen av den hemmelige militære etterretningstjenesten Informationsbyrån (IB). Avsløringen inkludert tjenestens overvåkning og registrering av over 10 000 svensker, først og fremst kommunister. Avsløringen ble trykket i bladet Folket i Bild/kulturfront.

Det var den svenske hærsjefen Sig Synnergren som under rettssaken mot de to redegjorde for skadene journalistenes avsløring hadde hatt på det svenske riket og forsvaret.

Ifølge Frånsted ble Synnergrens vurdering avgjørende for hele rettsprosessen, til tross for at analysen «ikke holder i en nærmere gransking.»

- Det er et dokument med betydelige brister og svakheter. Jeg underkjenner dommen, skriver Säpo-sjefen i debattinnlegget.

Ikke imponert av journalistene Selv om han mener dommen mot de to må omgjøres, er han ikke imponert over det journalistiske arbeidet til Bratt og Guillou, og mener de bommet på målet.

- De hadde sine egne politiske intensjoner og motiver for hva og hvordan de publiserte. I en del tilfeller var de hensynsløse mot berørte personer, i andre tilfeller var noe av det som ble publisert helt meningsløst, hevder han.

- Alle land har en militær etterretningstjeneste. At Sverige også hadde en er ingen overraskende nyhet i seg selv. Det opprørende var at IB også overvåket og registrerte titusenvis av svensker. Dette havnet dessverre i bakgrunnen da IBs virksomhet ble avslørt i 1973 av Peter Bratt og Jan Guillou.

AVSLØRTE HEMMELIG TJENESTE:  Jan Guillou under en demonstrasjon i 1974 i forbindelse med avsløringene. Foto: Scan-Foto/Pressens Bild, Per Nilsson
AVSLØRTE HEMMELIG TJENESTE: Jan Guillou under en demonstrasjon i 1974 i forbindelse med avsløringene. Foto: Scan-Foto/Pressens Bild, Per Nilsson Vis mer